Mandag til torsdag var europeiske biskoper samlet til konferanse i Liepaja i Latvia. Fokuset for denne konferansen, der biskop Thor Henrik With også deltok, var stiftet, eller bispedømmet som det nå ofte kalles på norsk. Temaet ble først og fremst behandlet i rundebordssamtaler, der stiftet ble sett fra ulike kanter: både som del av en nasjonal kirkeavdeling eller av et erkestift, men også som den samlende enheten for enkeltmenighetene.
Samtalene fokuserte på ulike sider ved stiftenes betydning. Kunnskap om stiftenes begynnelse i oldkirken ble trukket frem, og spilte en viktig rolle. Det gjorde også utviklingen i reformasjonen. Særlig Martin Luther gjorde en målrettet innsats for å etablere to tyske bispedømmer med evangelisk praksis. Politiske vanskeligheter torpederte dessverre dette forsøket. Ikke minst gav konferansen oppmerksomhet til hvordan man i Sverige reformerte de bestående stiftene, slik at de fortsatte som selvstendige, evangeliske stift, i stedet for å bli underlagt kongemakten.
Deltakerne fikk også med seg et kirkehistorisk foredrag om stiftet i Litauen. Det gav innsyn i en omtumlet historie, med press først fra de romerske katolikkene og senere fra den sovjetiske okkupasjonen.
En tredje side som konferansen drøftet, var virksomheten for å utdanne og forme stiftets prester åndelig. Gjennom kirkens historie har dette skjedd ved domkirkene.
Som et tilskudd til slik virksomhet i Liepaja stift, ble en nyinnkjøpt, gammel bygning like ved domkirken vigslet til dette formålet i løpet av konferansen. I dette stiftssenteret, som en gang var en bank, ble deltakerne også innkvartert.
Som i tidligere bispekonferanser samme sted, ble den daglige rytmen formet av liturgisk morgenbønn, middagsbønn og kveldsbønn. Tirsdag og onsdag holdt biskopene også nattverdgudstjeneste sammen.
Konferansen ble ledet av bp. Hanss Martins Jensens, biskop i Liepaja stift. Erkebiskop i Lativa, Rinalds Grants, deltok også.
Det evangelisk-lutherske stift i Norge 