Nødrop for India

Det daglige nyhetsbildet kaller på at vi bærer India og Indias evangelisk-lutherske kirke (IELC) fram i vår forbønn, både i høymessene våre, og ved private bønnetider. Også Det internasjonale lutherske råd (International Lutheran Council – ILC), der DelsiN er medlem, oppfordrer kristne over hele verden til å fortsette å huske India i bønn, mens landet sliter med en dødelig bølge av Covid-19.

India er offisielt det andre landet som har bekreftet over 20 millioner smittede. Daglig dør nesten 4000 mennesker av Covid-19. Det offisielle antallet dødsfall ligger nå på 250 000, men statistiske beregninger anslår at det faktiske antall omkomne kan være opptil 70 % høyere.

Blant dem som lider midt i krisen, er medlemmer av Indias evangelisk-lutherske kirke. Kirken, som har sitt tyngdpunkt helt sør i India, har nesten 115 000 medlemmer, 120 prester, 80 skoler og tre sykehus.

«Vi mister våre kjære hver dag,» skriver IELC-president Y. Suvisesha Muthu. ”Våre medlemmer, unge og gamle, dør nesten daglig. Mange har testet positivt og venter på å få behandling.” Tre av kirkens pastorer er døde i denne bølgen, så langt. Andre er syke. Flere fakultetsmedlemmer i presteseminaret IELCs Concordia Theological Seminary, Nagercoil, får behandling for COVID-19. Seminarets rektor er for tiden under intensivbehandling.

«Situasjonen er veldig alvorlig,» sier pastor dr. Timothy Quill, generalsekretær for Det internasjonale lutherske råd. “Vi ber lutheranere over hele verden om å løfte India i bønn, og be om at Gud vil gi lettelse fra den nåværende krisen. Be spesielt om at Gud vil fortsette å velsigne arbeidet til medisinske leverandører i landet, at han vil gi hjelp innenfra og fra utlandet til å skaffe nødvendige medisinsk utstyr, og at han vil velsigne Indias vaksinasjonsprogram. Måtte Gud se i nåde det lidende folket. ”

Denne oppfordringen skal vi i DelsiN ta med oss, også til våre private bønnetider. DelsiN har offentliggjort en særskilt Bønn i pandemiens tid til bruk for vår bønn både sammen og individuelt. Der kan Indias befolkning og våre trossøsken nevnes særskilt i disse dager.

«… kjenne kraften av hans oppstandelse …»

Av Gunnar Helge Ødegårdstuen.

Jesus stod opp fra de døde etter tre dager. Fra den dagen har Hans oppstandelse gitt håp og tro til mange millioner av mennesker. Men det som skjedde er mer enn et historisk faktum. Det har gyldighet og kraft utover oppstandelses-øyeblikket. Det som skjedde for over to tusen år siden har kraftfull virkning den dag i dag.

Det er kraft i Jesu oppstandelse i dag! En kraft som er tilgjengelig og virksom for deg og meg her og nå. Vi har hørt og lest hva Paulus skriver i Filipperbrevet: «… så jeg kan kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser …» (3:10) Dette var noe Paulus hadde opplevd og erfart, og som han stadig ba om å få kjenne.

Oppstandelsen er en person, som har et navn. Det er Jesus – Han som sier i Johannes-evangeliet: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve om han enn dør». (11:25) Jesu oppstandelse er virkelig. Ikke bare noe som hendte Ham, noe jeg kan lese om, og som gir meg håp om noe godt lenger framme. Nei, kraften av Hans oppstandelse er virkelig også i dag.

En kraft jeg får del i ved å tro på Ham. Ja, den gjør seg effektivt gjeldende i hver den som tror på Jesus. Den virkeliggjøres, ved at «troens ord» – Ordet om korset – forkynnes, og den hellige nattverd mottas. Der og da mottas kraften, og jeg bærer den med meg i mitt daglige liv. Jeg kan ofte kjenne meg kraftløs og svak, men nettopp da får jeg kjenne kraften av Hans oppstandelse. Jeg får være bærer, en gyldig bruker, av Guds nåde, av den aller sterkeste kraft som finnes i universet. Jeg får oppleve og erfare at jeg, i min svakhet, i Hans kraft er sterk.

Kraften er for meg og for deg. Gud gi oss stadig å leve i den, og ta den i bruk – til ære for Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Vi lever i seierens tegn

Raphael, Public domain, via Wikimedia Commons

Jesus Kristus er oppstått fra de døde!  Tidlig, tidlig den første dag i uken fant lamslåtte disipler en tom grav. I de 40 dagene som fulgte, viste han seg for dem, snakket med dem, og spiste mens de så på. I disse dagene seg det inn deres bevissthet, det som han hadde sagt så mange ganger mens de vandret omkring i Galilea: Han skulle lide og dø, slik Skriftene sa, og han skulle stå opp igjen, slik Skriftene varslet. Nå opplevde de det: Han er oppstått!

Påskemorgen gjorde Gud om den ordningen han påla verden etter syndefallet: den gang gjorde han alt forgjengelig, og lot døden få det siste ord. Nå har et menneske – Mennesket Jesus – gått fra denne verden, gjennom døden og ut i friheten, i en verden som er gjenopprettet etter fallet! Jesus er den første. Derfor sier apostelen at Jesus er ”førstegrøden”. Og fordi han er førstegrøden, varsles vi om at hele innhøstingen – alle vi – skal komme etter ham.

Nå har en ny virkelighet brutt inn i denne verden, oppstandelsens virkelighet. Det er en virkelighet, en verden, et liv som henger sammen med dette livet, og som er svært forskjellig fra denne verden. Oppstandelsens virkelighet har vi ikke oversikt over. Men vi får noen antydninger gjennom det som skjedde etter oppstandelsen, og gjennom det som apostelen lærer oss. Det er som med hvetekornet.  Ut av Jesu døde kropp, oppstår en ny kropp, gjenkjennbar, men annerledes. En kropp og et liv som er befridd fra døden og dødens makt. Det er Jesus som er oppstått! Den samme Jesus, med oppstandelsesvirkelighetens kropp.

Dødens makt er knust! Den har ikke lenger nakketak på alt og alle. Oppstandelsen fra de døde regjerer fra påskemorgen. Vi lever i seierens tegn, og venter og lengter etter dagen da vi og alt det skapte skal få den friheten som Guds barn skal eie i herligheten.

Det er fullbrakt!

Av pastor em. Gunnar Helge Ødegårdstuen

Johs 19:28-30

«Da Jesus viste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster», Joh 19:28b.

Jesus fikk en indre forvisning i sin sjel om at alt var fullbrakt. Han kjente nå at kalken var tømt. Nå var «gjeldsbrevet, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset», Kol 2:14. Nå var det skjedd. Det er som om Han nå vender tilbake til jorden og menneskene igjen, som om Han hadde vært skilt fra dem i de siste tre timene, mens han hadde vært inne for Guds ansikt i Det aller helligste. Hans legemes krav gjør seg gjeldende; Han føler korsfestelsens brennende tørst, en tørst som følge av gudsforlatthetens helvete for oss. Så høres Jesu femte rop på korset: «Jeg tørster» Og Skriftens begrunnelse var: «for at Skriften skulle bli oppfylt». Skriftens Ord levde i Jesu hjerte også smertenes timer, og de ble oppfylt i Hans liv, Salme 69:22. Men Jesus tørstet også etter Gud, sin Far, og Han tørstet for oss, for at vi ikke en gang evig skal tørste i fortapelsen, slik den rike mannen opplevde, som forgjeves ba Lasarus om å lindre hans brennende tørst, Luk 16:24.

Da nå Jesus ropte «Jeg tørster» var det en av soldatene som plukket en av de isop-plantene som vokste der. Denne planten var en sterkluktende plante med ullaktig, lodne blad og hvite blomster. På denne isop-stilken ble det så satt en svamp, fylt av eddik, som ble holdt opp til Jesu munn. – «Da nå Jesus hadde fått vineddiken sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd». Og en dikter skildrer det slik:

Da lød Hans ord: Det er fullbrakt! 
og bedre ord ble aldri sagt; 
nå står meg åpen himlens port; 
for meg har Jesus fyllest gjort». 

Med dette ordet setter Jesus det store punktum på sitt yppersteprestelige embete, likesom han kvelden for hadde sluttet sitt profetiske embete; «Jeg har herliggjort deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre», Johs 17:4. Og som profeten Sakarja sier: «Og jeg tar bort landets misgjerninger på en dag», Sak 3:9.

Og Jesus sa: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet», Johs 3:14. Og det skjedde på korset på Golgata. Så likesom de slangebitte menneskene i ørkenen fant legedom ved å se på kopperslangen, slik er det legedom mot den gamle slanges gift for hver den som i tro ser opp til Jesus. På Hans fullbrakte gjerning er det liv og for meg.

«Det er fullbrakt!» Det er det største og det beste ord som er sagt på denne jord. Og dette seiersropet er blitt det frelsende ord for mangfoldige mennesker her på jord. Det var også godt for Jesus selv. Nå var Han befridd for den svære lidelsen Han hadde gjennomgått. All verdens synd og skyld Han hadde båret var sonet. Jesus hadde nå visshet om å ha overvunnet alle fiender og frelst hele den falne slekten.

Seiersropet fra Jesus på korset for over to tusen år siden, gjelder også i dag. Så er det fullbrakt også for meg – også for deg! To studenter møttes en dag. Den ene spurte den andre: Hvordan står det til? Den andre svarte: «Jo takk, jeg får leve i det fullbrakte.» Ja, hva er større? Tenk at jeg får tro på, og leve i det fullbrakte, det som Jesus har gjort.

«Så vil ved korset eg standa,
med undring eg ser: eg er fri, 
eg skal ikke døy, eg skal leva 
med Jesus, til ævelig tid».

Sangboken nr. 288, v. 3

Ved korsets fot hos Jesus

Av pastor em. Gunnar Helge Ødegårdstuen

«Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Kleopas kone, og Maria Magdalena». Johs 19:25.

Hammerslagene lød ikke lenger. Smerteropene og grimasene i ansiktene som var skapt av den redselsfulle tortur har sluttet. Hver minster bevegelse, hvert eneste stønn som kommer fra de tre korsfestede nå, viser bare hvor uutholdelige det hele er.

De romerske soldatene har gjort seg ferdig med sin grufulle handling. De har nå tatt plass der ved foten av Jesu kors, hvor den største verdensbegivenheten har forgått like over hodene deres. Men det som har skjedd forholder de seg ganske likegyldig til. De er mere opptatt av å kaste terninger om Jesu klær og dele dem mellom seg, Matt 27:35, og hvor ordene i Salme 22:19 går i oppfyllelse. De tre menn som henger på hvert sitt kors i ufattelig smerter og dødskamp er dem uvesentlige.

Denne hendelsen har vært til inspirasjon for mange kunstnere. Ikke alt har vært like vellykket. Det er ikke så lett å gjengi noe en selv ikke direkte har opplevd. Men de som virkelig var der, fysisk, og så det som skjedde de kan sant og rett fortelle sannheten.

Hvem er nå disse? Bibelen navngir fem av dem, fire kvinner og en mann. Disse er: Maria, Jesu mor, Hans mors søster, Salome, Sebedeus’ kone, mor til Johannes og Jakob, Maria, Jakob Alfeus`mor, Kleopas` kone og Maria Magdalena, og mannen, Johannes, en av de tolv disipler. Tre av disse kvinner fulgte Jesus i de tre årene Han levde her på jorden og helt til fram til korsets fot. For Maria, Jesu mor har det vært en tung gang og gå ut til Golgata. Hvor hardt har det ikke vært for henne å se sin førstefødte Sønn, henge på korset, mishandlet, forkastet og dødsdømt. Der og da opplevde hun Simeon i templet sine ord oppfylt da han stod der med hennes åtte dager gamle, sønn, Jesus i sine armer og sa: «Se, denne er satt til fall og oppreisning i Israel, og et tegn som blir motsagt, men også din sjel skal et sverd gjennombore, for at manges hjerters tanker skal bli åpenbart».Luk 2:24-25.

Så var det nå blitt alvor. Nå hadde de fått taket på Ham, alle disse onde og stygge mennesker. Hun hadde nok ofte grublet på disse ordene! Sverdet, som gjennomboret hennes sjel, var å se sin Sønn, mishandlet, blodig, såret og pint og naglet til et kors, ved syndige menneskers hender. I hennes egen smerte taler Jesus, smertenes mann, til henne. «Kvinne, se der er din sønn», Johs 19:26-27. Ømt og kjærlig løser Jesus de jordiske slektskapsbånd. Det var som om Jesus takket henne for tiden Han kunne kalle henne med mors navn. Nå var den tiden slutt. Det som til nå hadde vært, kunne ikke være på samme måte. Men i det Han løste det ene båndet, knyttet Han et nytt og viste seg slik til det siste som en god og trofast sønn. Det beste var ikke for godt for henne, derfor ga Han henne til sin kjære venn, Johannes.

«Ved korsets fot hos Jesus, jeg vil så gjerne stå». Slik begynner en kjent sang Sangboken nr. 385, skrevet av den skotske forfatter Elisabeth Clephane, og oversatt til norsk av Elevine Heede. Dette er en sang jeg personlig er glad i og har sunget mye. Som hun skriver; «Her finner jeg min klippegrunn som jeg kan bygge på».Her er «hjelp i sjeleangst og trygge tilflukts sted». Og «med troens blikk» får jeg i Ordet se, i Den hellige Ånds lys, «den Herre Jesus naglet fast og lidde dødens ve». Og dette syn fører til; «Å under av Guds kjærlighet, og nåde høye rik, at min kjære frelser ville dø for meg som syndet slik». Ja, for en nåde! Og der ved korsets fot der har mitt hjerte fred, ja der fant jeg fred med Gud! Takk og lov!

Det var på korsets tre Guds vredes lyn rammet Ham. Der ble Han knust for mine misgjerninger og såret for mine overtredelser; straffen jeg skulle ha båret, ble lagt på Ham og ved Hans sår har jeg fått legedom, Jes 53:5. Men nå står dette kors som en lynavleder, og den som bor ved dets fot, skal aldri rammes av Guds vredes lyn. Jeg vil derfor alltid bo der hver eneste dag, og jeg ber; «Jesus hold meg ved dit kors», for «der har jeg funnet livet, selv er jeg intet verd, hva Jesus meg har givet, gjør meg for Gud så kjær». Der har jeg vissheten om mine synders forlatelse, og tilskyndelsen til å korsfeste synden og leve et hellig liv. Og i lyset av Kristi kors får jeg kraft til å bære mitt kors, som Jesus har kalt meg til å bære.

Og ved korsets fot vil jeg hvile i min død, og få se dette kors sitt lys hvor all min nød forsvinner. Og så i oppstandelsen få våkne opp og se inn i Guds herlighets paradis – i lyset av korset slik som røveren, som var den første som opplevde det. Og der på dommens dag få klynge meg til Jesu Kristi kors og få skjule meg der, for da vet jeg at Han vil gå god for meg og dekke meg med sin nåde, og si; Velkommen hjem! Ja, Gud være lovet for den salige og sikre plassen «ved korsets for hos Jesus!»

«Ved korset er rom for deg!» Ja det rom for hver en synder som er blitt fattig nok til å la seg frelse av nåde. Gud gi også deg å finne og vinne den salige plassen. Der finner du den klippegrunn som du kan bygge på, og som evig består!

La oss innfor denne påsken gjøre som den danske presten Andreas Fibiger skriver i en salme, Sangboken nr. 286:

Stille ut til Golgata,
jeg i Ånden vandrer.
Vakler alt så vet jeg da,
han seg ei forandrer.
Der ved korset er så tyst,
der mitt hjerte hviler. 
Klager tier i mitt bryst, 
brutt er syndens piler.
Opp til korsets stamme jeg,
trett mitt hode heller. 
Fra hans vunder over meg, 
freden stille veller.

Jesu bitre pine sted, 
som hans livsblod væter. 
Du har hvile, du har fred 
for den sjel som gråter.

Stille uke, mot Langfredag

Av pastor em. Gunnar Helge Ødegårdstuen

Vi er i den stille uke i påsken. For Jesus, vår Frelser, var den langt fra stille. Hver dag tilbrakte Han i Jerusalem. Hver dag, ifølge Den hellige Skrift, har begivenhetene formet seg slik:

Palmesøndag: Jesu inntog i Jerusalem med skarenes hosianna-rop, og Jesus gråter over byen og varsler dens undergang.

Mandag: Jesu renselse av templet.

Tirsdag: En meget opprivende og anstrengende dag, og Hans siste generaloppgjøret med det vantro folket og dets ledere.

Onsdag: Jesus holdt seg stille i Betania og forberedte seg til å gå sin lidelse og død i møte. Men desto mer var Satan i virksomhet. Judas forbereder sitt forræderi. På ypperstepresten Kaifas sitt landsted var det travel virksomhet sammen med Det høye råd.

Skjærtorsdag: Jødenes påskefest begynte. Han vasker disiplenes føtter, spiser påskemåltidet med dem, og innstifter den hellige nattverd. Her holder han sine avskjedstaler, og avslutter med sin yppersteprestelige bønn. Så veien ut til Getsemane, hvor Hans lidelseshistorie begynner. Her kjemper Han sin store sjelekamp alene, med sovende disipler rundt seg. Så møte med Judas, og stridsmennene. Videre til forhør hos Annas. Peters fornektelse. Så til Kaifas og Pilatus og torturen:

«Da de nå hadde grepet ham tok de ham med seg og førte ham inn i yppersteprestens hus.» Luk 22:54a

Stille dager? Stille uke? Nei, det var det langt fra for Jesus.

Langfredag

«Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham frem i sitt rådsmøte, og sa: Er du Messias, så si oss det?» Luk 22:66-67a.

Hele tiden stilte de spørsmål som skulle felle ham: – Er du Messias? – Er du jødenes konge? – Er du Guds Sønn? – Du har sagt det. – Du sier det. Jesu svar kunne kanskje virke unnvikende, men de ser på dem som gudsbespottelse. De på sin side spotter Ham med kappe og tornekrone, spytter Ham i ansiktet, slår og hudstryker Ham. Fra folkemengden lyder det: Korsfest! Korsfest! Pilatus finner ingen feil hos Jesus, men ser seg likevel nødt til å dømme Ham. Så lyder hans ettermæle den dag i dag i vår trosbekjennelse: «Pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet.»«Hva skal vi med dette navn på denne usle mann i vår trosbekjennelse?» spurte presten Vilhelm Beck. Og han svarte: «Jo, hans navn skal minne oss om at kristendommen ikke er myter, men full virkelighet i historiens klare lys.»Det er for Jesu skyld Pilatus minnes.

«Da overgav han ham til dem, for at hans skulle bli korsfestet. De førte Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham». Joh 19:16-18a.

Ble Jesus utsatt for et uventet og brutalt angrep? Nei. Ingen ting av det som skjedde med Jesus kom uventet og overrasket på Ham. Jesus visste om alt. Han hadde jo sagt at Han skulle overgis i syndige menneskers hender, at de skulle hudstryke Ham, og korsfeste Ham. – Derfor: Jesus døde når han skulle dø, av seg selv. De som ytre sett medvirket, var bare Guds håndlangere i Hans evige rådslutning. Så døden tok ikke Jesus, men Jesus tok døden, og Han oppstod når Han skulle oppstå.

Johannes og Paulus perspektiv

Evangelisten Johannes ser korsfestelsen i perspektiv. Det strekker seg tilbake til skapelsen, og blir selve høydepunktet i Jesu gjerning. Der på korset fullfører Han sitt oppdrag. Her avdekkes selve sentrum i det som skjer: Kjærligheten som tåler alt, hvetekornet som faller i jorden og dør før det kan vokse opp til rik grøde. Johannes ser korsfestelsen som en fullendelse av skapelsen. Mennesket ble skapt på den sjette dagen, dagen før sabbaten. Da var Guds skaperverk over måte godt. Det var fullført. Så er ordbruken ganske parallell til Jesu mektige ord på korset langfredag: Det er fullbrakt!

Og apostelen Paulus oppsummerer det slik:

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort i det han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte den åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol 2:14-15.

Smertens vei, «Via Dolorosa» er gått til endes. Straffen er utstått og synden er sonet.  Det skjedde på korset. Det skjedde Langfredag, som er bakgrunnen og forutsetningen for oppstandelsen på påskedag. Den er tilværelsens mektigste dag, det store, guddommelige bildet, og gjenskinn av at mørkets, og ondskapens makter overvinnes av lysets fyrste.

Takk, kjære Gud, for Golgata!

Bønn i pasjonstiden

Vi beveger oss nå sammen med Jesus gjennom konfliktfylte og dramatiske dager i Jerusalem. Vi merker oss hvor lite disiplene forstår, at de sovner når de skulle våke å be, hvor feige de er når de flykter mens Jesus blir arrestert, og hvordan Peter, lederen blant de tolv, fornekter Jesus med banning og sverging. Av dyrekjøpt erfaring vet Peter hva han snakker om, når han i 1 Pet 5,8 beskriver vår onde fiende og frister som «en brølende løve».

I dette vil vi ikke følge disiplenes eksempler. Som en av Jesu disipler trenger også du å be denne bønnen, disse dagene:

Herre Gud, himmelske Far, vi blir alltid fristet av den onde fiende, for han går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Derfor ber vi deg for Jesus Kristi lidelses og døds skyld:

Kom oss til unnsetning med din hellige Ånd, og styrk våre hjerter med ditt ord, så vår onde fiende ikke får makt over oss. Gi at vi alltid kan stå fast i din nåde, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Bønn fra La oss be. 2017

Påskefokus

Fra kvelden torsdag før Palmesøndag legger vi ut en rekke oppbyggelige innlegg. De finnes under menyvalget Oppbyggelig. Velkommen til å lese tekster som igjen lar deg møte påskens hendelser, og minne deg på hva de betyr for deg, og for vår verden.

I en hverdag eller ferietid full av alle slags distraksjoner, er dette en hjelp til å fokusere på det som er viktigere enn korona, skiføre og solskinn.

Finn påskefokus!

… steg han ned fra himmelen

For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.

(fra Den nikenske trosbekjennelse)

«Guds enbårne Sønn … steg ned fra himmelen». Ordene går langt ut over det mennesketanker kan fatte. Men slik svarer vi i tro, vi som er Guds kirke, på det velsignede  budskapet som forkynnes for oss og gjeterne på Betlehemsmarken, og males ut i all sin strålende kraft i Johannesevangeliets innledning. Guds enbårne Sønn er blitt én av oss!

«For oss og til vår frelse steg han ned fra himmelen». Sønnen fra evighet tok på seg menneskenatur! Å, for en ære, for oss som er kommet av jord! Men dette, som sprenger våre tankerammer, har og et skinnende mål: Det skjedde «for oss, og til vår frelse». Guds Sønn, født av en kvinne, «ble korsfestet for oss» og «oppsto tredje dag etter Skriftene». Hans soning for oss oppfyller Guds løfte om «å knuse slangens hode».

For oss og til vår frelse! Takk ham, pris ham, juble for ham som steg ned i det lave, for å føre oss tilbake til Gud. Lovsyng ham, for: 

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Gledelig jul!

+Thor Henrik
biskop i DelsiN

Stiftsmøtet på nettet for andre gang

Stiftsmøtet i DelsiN samles for andre gang på digital plattform, når menighetsrepresentanter, prester og biskop samles til «årsmøte» 13.-14. november. Første gang «på nett» var et ekstraordinært møte bare med lovsaker, i september.

Stiftsmøtehelgen begynner med en uformell samling fredag kveld. – Vi som deltar har ulik erfaring med formelle møter på nett, sier biskop Thor Henrik With. – Så kvelden skal vi bruke til å sikre at alle deltakerne blir fortrolig med den digitale tilknytningen sin. Langs med og etter dette, blir det plass til en kopp kaffe eller te ved skjermen, og samtaler for å fornye kontaktene etter lange korona-avbrudd.

Forhandlingene starter lørdag morgen, og ventes å vare mesteparten av dagen. Ved siden av vanlige «årsmøtesaker» skal det velges representanter til Stiftets organer. Noen enkle lovendringer og en sak om en menighets tilknytning til Stiftet skal også behandles, etter anmodning fra Konsistoriet, Stiftets kirkerettsorgan. Biskopen vil gi et oversyn over aktuelle hendelser og utviklinger etter Stiftsrådets årsmelding for foregående år.

På grunn av koronarestriksjoner kan utsendinger fra søsterstiftene Missionsstiftet i Finland og Missionsprovinsen i Sverige ikke være til stede, men de vil sende sine hilsener til Stiftsmøtet.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑