På årets siste dag

takker vi Kirkens hode og Herre,
Jesus Kristus,
for tjenesten vi er betrodd i Stiftet vårt
med hans frelsende Ord,
med gjenfødelsens bad,
og med hans legemes og blods sakrament.

En takk går også til alle dere som har tatt del i denne tjenesten gjennom året som gikk. Noens tjeneste er synlig, andres tjeneste er skjult for mennesker. Herrens velsignende blikk følger hver og én. Takk for forbønn, takk for oppmuntrende ord, takk for store og små praktiske tjenester, takk for deltakelse i våre gudstjenester, takk for gaver av det du eier.

Ved årsskiftet står det klarere enn ofte ellers: Frelsen er oss nærmere nå, enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær… (Rom 13,11b-12a). Derfor går vi inn i det nye året for å fullføre tjenesten vi har fått. Med bønn om at frelsen må nå nye mennesker i året som kommer. Og om at alle vi, Herrens minste små, må bli bevart hos ham til dagen kommer.

Under uten like

Det er rett og slett ikke til å begripe, det «under uten like«, at «Gud av himmerike i stallen ligge må», slik vi synger i Brorsons julesalme.

Likevel er det sant, det vi hører i julen, at den evige Guds Sønn tok på seg menneskenatur og ble menneske som vi! Undring og glede fyller sinnet når det gode budskapet forkynnes for oss: Ordet ble kjød og tok bolig blant oss. Så vi skulle bli frelst!

Vi som er Guds kirke, får liv av dette budskapet. Derfor bøyer vi oss i undrende tilbedelse, slik vismennene fra Øst gjorde. Verden som Gud elsker så høyt, får liv av dette budskapet. Derfor bærer vi igjen fram ordet om frelsen i Jesus – Jesus i krybben og Jesus på korset – til evig liv for alle som hører og tror. Det er den store tjenesten som også Det evangelisk-lutherske stift i Norge får ta del i. En ære, for tanken alt for stor!

Ære være Gud!

Guds fred, og en gledelig juletid!

Ny prest ordineres i dag

I dag ordineres Oscar Wessman (bildet) til prest i Missionsprovinsen i Sverige av missionsbiskop Bengt Ådahl. Wessman, som er 29 år, ordineres til tjeneste i en nybrottsmenighet i Skaraborg i Midt-Sverige, der han skal gjøre tjeneste sammen med pastor Jonatan Ådahl.

I anledning ordinasjonen sier ordinanden at han ser med glede og beven fram mot å skulle forvalte nådens midler, å rekke mennesker Guds ord og sakramenter. Om veien fram til prestekall og ordinasjon utbryter han: «Gud är god! Han leder och bär. Honom ske tack, ära, lov och pris!»

Hvordan våger vi å gå inn i tjenesten for Herren? – spør biskop Thor Henrik With i sin hilsen i anledning Wessmans ordinasjon. Han minner om at «den som er i Kristus er en ny skapning». Derfor kan vi, som selv merker den gamle natur i oss, likevel være «utsendinger for Kristus» (2. Kor 5) i en samtid som rommer tydelig negativ utvikling i samfunns- og kirkeliv.

La oss sammen løfte den «forsoningens tjeneste» som ordinand Wessman skal gå inn i, fram for Gud i våre bønner denne lørdagen. Må Gud velsigne tjenesten hans, og velsigne alle våre åndelige søstre og brødre i Missionsprovinsen.

Biskop Juhana – Missionsstiftets nye biskop

I dag ble dekan Juhana Pohjola (49) vigslet til biskop i Missionsstiftet i Finland. Omkring tusen mennesker, samlet under Missionsstiftets sommerstevne i helgen, overvar gudstjenesten der avtroppende biskop Risto Soramies (74) forrettet. Kirkepresident Matthew Harrison fra USA, biskop Hans Jönsson fra Latvia, biskop Bengt Ådahl fra Sverige og DelsiNs biskop Thor Henrik With assisterte, sammen med finnenes biskop emeritus Matti Vaisänen.

Richard Skollevoll fyller 40 år

Nestformann i Stiftsrådet, lektor Richard Skollevoll, fyller 40 år 22. juni. Han ble valgt inn i styret for Tromsø Valgmenighet i 2007, og siden 2016 har han vært formann der.

Richard Skollevoll ble valgt inn i Stiftsrådet i 2013, og har vært nestformann der siden 2016. Han er en viktig ressursperson for DelsiN. Vi ønsker vår nestformann hjertelig til lykke med åremålsdagen, og Guds velsignelse over leveårene som kommer!

Håp i fryktens tid

Konfesjonelle lutherske kirker møtes annet hvert år gjennom utsendinger til «Evangelisk-luthersk konferanse» (ELC). I dag slutter årets konferanse, som måtte gjennomføres digitalt på grunn av koronatidens reiserestriksjoner. Omkring 25 representanter for lutherske kirkedannelser i Portugal, Spania, Frankrike, Sveits, Belgia, Tyskland, Tsjekkia, England, Danmark, Finland og Norge møttes i den tre dager lange konferansen, med temaet «Dele håp i fryktens tid».

Tre inspirerende og lærerike hovedforedrag belyste temaet. Den lett yngre pastor Sebastian Grünbaum (35) fra Missionsprovinsen i Finland talte om: Å leve i min generasjon, – Håp og trusler i vår tid, i lys av Kristi ord. Tema for foredraget til professor Christian Neddens, fra SELKs teologiske høyskole i Oberursel, Tyskland, var: Å leve med håp i dagliglivet. Professor emeritus Asger Højlund fra Menighedsfakultetet i Århus foredro om Håp i Martin Luthers skrifter fra 1520. Også den unge Martin Luther hadde mye å gi med tanke på tiden vi lever i, viste det seg.

Fra DelsiN deltok biskop Thor Henrik With som presterepresentant, og Marianne Leine With som lek representant.

Konferansedagene ble åpnet og avsluttet med korte gudstjenester tilpasset det digitale formatet. Den gjenvalgte arbeidskomiteen fikk med seg et ønske om at konferansen neste gang kan samles i Århus, om da restriksjonene er opphevet.

Nødrop for India

Det daglige nyhetsbildet kaller på at vi bærer India og Indias evangelisk-lutherske kirke (IELC) fram i vår forbønn, både i høymessene våre, og ved private bønnetider. Også Det internasjonale lutherske råd (International Lutheran Council – ILC), der DelsiN er medlem, oppfordrer kristne over hele verden til å fortsette å huske India i bønn, mens landet sliter med en dødelig bølge av Covid-19.

India er offisielt det andre landet som har bekreftet over 20 millioner smittede. Daglig dør nesten 4000 mennesker av Covid-19. Det offisielle antallet dødsfall ligger nå på 250 000, men statistiske beregninger anslår at det faktiske antall omkomne kan være opptil 70 % høyere.

Blant dem som lider midt i krisen, er medlemmer av Indias evangelisk-lutherske kirke. Kirken, som har sitt tyngdpunkt helt sør i India, har nesten 115 000 medlemmer, 120 prester, 80 skoler og tre sykehus.

«Vi mister våre kjære hver dag,» skriver IELC-president Y. Suvisesha Muthu. ”Våre medlemmer, unge og gamle, dør nesten daglig. Mange har testet positivt og venter på å få behandling.” Tre av kirkens pastorer er døde i denne bølgen, så langt. Andre er syke. Flere fakultetsmedlemmer i presteseminaret IELCs Concordia Theological Seminary, Nagercoil, får behandling for COVID-19. Seminarets rektor er for tiden under intensivbehandling.

«Situasjonen er veldig alvorlig,» sier pastor dr. Timothy Quill, generalsekretær for Det internasjonale lutherske råd. “Vi ber lutheranere over hele verden om å løfte India i bønn, og be om at Gud vil gi lettelse fra den nåværende krisen. Be spesielt om at Gud vil fortsette å velsigne arbeidet til medisinske leverandører i landet, at han vil gi hjelp innenfra og fra utlandet til å skaffe nødvendige medisinsk utstyr, og at han vil velsigne Indias vaksinasjonsprogram. Måtte Gud se i nåde det lidende folket. ”

Denne oppfordringen skal vi i DelsiN ta med oss, også til våre private bønnetider. DelsiN har offentliggjort en særskilt Bønn i pandemiens tid til bruk for vår bønn både sammen og individuelt. Der kan Indias befolkning og våre trossøsken nevnes særskilt i disse dager.

«… kjenne kraften av hans oppstandelse …»

Av Gunnar Helge Ødegårdstuen.

Jesus stod opp fra de døde etter tre dager. Fra den dagen har Hans oppstandelse gitt håp og tro til mange millioner av mennesker. Men det som skjedde er mer enn et historisk faktum. Det har gyldighet og kraft utover oppstandelses-øyeblikket. Det som skjedde for over to tusen år siden har kraftfull virkning den dag i dag.

Det er kraft i Jesu oppstandelse i dag! En kraft som er tilgjengelig og virksom for deg og meg her og nå. Vi har hørt og lest hva Paulus skriver i Filipperbrevet: «… så jeg kan kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser …» (3:10) Dette var noe Paulus hadde opplevd og erfart, og som han stadig ba om å få kjenne.

Oppstandelsen er en person, som har et navn. Det er Jesus – Han som sier i Johannes-evangeliet: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve om han enn dør». (11:25) Jesu oppstandelse er virkelig. Ikke bare noe som hendte Ham, noe jeg kan lese om, og som gir meg håp om noe godt lenger framme. Nei, kraften av Hans oppstandelse er virkelig også i dag.

En kraft jeg får del i ved å tro på Ham. Ja, den gjør seg effektivt gjeldende i hver den som tror på Jesus. Den virkeliggjøres, ved at «troens ord» – Ordet om korset – forkynnes, og den hellige nattverd mottas. Der og da mottas kraften, og jeg bærer den med meg i mitt daglige liv. Jeg kan ofte kjenne meg kraftløs og svak, men nettopp da får jeg kjenne kraften av Hans oppstandelse. Jeg får være bærer, en gyldig bruker, av Guds nåde, av den aller sterkeste kraft som finnes i universet. Jeg får oppleve og erfare at jeg, i min svakhet, i Hans kraft er sterk.

Kraften er for meg og for deg. Gud gi oss stadig å leve i den, og ta den i bruk – til ære for Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Vi lever i seierens tegn

Raphael, Public domain, via Wikimedia Commons

Jesus Kristus er oppstått fra de døde!  Tidlig, tidlig den første dag i uken fant lamslåtte disipler en tom grav. I de 40 dagene som fulgte, viste han seg for dem, snakket med dem, og spiste mens de så på. I disse dagene seg det inn deres bevissthet, det som han hadde sagt så mange ganger mens de vandret omkring i Galilea: Han skulle lide og dø, slik Skriftene sa, og han skulle stå opp igjen, slik Skriftene varslet. Nå opplevde de det: Han er oppstått!

Påskemorgen gjorde Gud om den ordningen han påla verden etter syndefallet: den gang gjorde han alt forgjengelig, og lot døden få det siste ord. Nå har et menneske – Mennesket Jesus – gått fra denne verden, gjennom døden og ut i friheten, i en verden som er gjenopprettet etter fallet! Jesus er den første. Derfor sier apostelen at Jesus er ”førstegrøden”. Og fordi han er førstegrøden, varsles vi om at hele innhøstingen – alle vi – skal komme etter ham.

Nå har en ny virkelighet brutt inn i denne verden, oppstandelsens virkelighet. Det er en virkelighet, en verden, et liv som henger sammen med dette livet, og som er svært forskjellig fra denne verden. Oppstandelsens virkelighet har vi ikke oversikt over. Men vi får noen antydninger gjennom det som skjedde etter oppstandelsen, og gjennom det som apostelen lærer oss. Det er som med hvetekornet.  Ut av Jesu døde kropp, oppstår en ny kropp, gjenkjennbar, men annerledes. En kropp og et liv som er befridd fra døden og dødens makt. Det er Jesus som er oppstått! Den samme Jesus, med oppstandelsesvirkelighetens kropp.

Dødens makt er knust! Den har ikke lenger nakketak på alt og alle. Oppstandelsen fra de døde regjerer fra påskemorgen. Vi lever i seierens tegn, og venter og lengter etter dagen da vi og alt det skapte skal få den friheten som Guds barn skal eie i herligheten.

Det er fullbrakt!

Av pastor em. Gunnar Helge Ødegårdstuen

Johs 19:28-30

«Da Jesus viste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster», Joh 19:28b.

Jesus fikk en indre forvisning i sin sjel om at alt var fullbrakt. Han kjente nå at kalken var tømt. Nå var «gjeldsbrevet, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset», Kol 2:14. Nå var det skjedd. Det er som om Han nå vender tilbake til jorden og menneskene igjen, som om Han hadde vært skilt fra dem i de siste tre timene, mens han hadde vært inne for Guds ansikt i Det aller helligste. Hans legemes krav gjør seg gjeldende; Han føler korsfestelsens brennende tørst, en tørst som følge av gudsforlatthetens helvete for oss. Så høres Jesu femte rop på korset: «Jeg tørster» Og Skriftens begrunnelse var: «for at Skriften skulle bli oppfylt». Skriftens Ord levde i Jesu hjerte også smertenes timer, og de ble oppfylt i Hans liv, Salme 69:22. Men Jesus tørstet også etter Gud, sin Far, og Han tørstet for oss, for at vi ikke en gang evig skal tørste i fortapelsen, slik den rike mannen opplevde, som forgjeves ba Lasarus om å lindre hans brennende tørst, Luk 16:24.

Da nå Jesus ropte «Jeg tørster» var det en av soldatene som plukket en av de isop-plantene som vokste der. Denne planten var en sterkluktende plante med ullaktig, lodne blad og hvite blomster. På denne isop-stilken ble det så satt en svamp, fylt av eddik, som ble holdt opp til Jesu munn. – «Da nå Jesus hadde fått vineddiken sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd». Og en dikter skildrer det slik:

Da lød Hans ord: Det er fullbrakt! 
og bedre ord ble aldri sagt; 
nå står meg åpen himlens port; 
for meg har Jesus fyllest gjort». 

Med dette ordet setter Jesus det store punktum på sitt yppersteprestelige embete, likesom han kvelden for hadde sluttet sitt profetiske embete; «Jeg har herliggjort deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre», Johs 17:4. Og som profeten Sakarja sier: «Og jeg tar bort landets misgjerninger på en dag», Sak 3:9.

Og Jesus sa: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet», Johs 3:14. Og det skjedde på korset på Golgata. Så likesom de slangebitte menneskene i ørkenen fant legedom ved å se på kopperslangen, slik er det legedom mot den gamle slanges gift for hver den som i tro ser opp til Jesus. På Hans fullbrakte gjerning er det liv og for meg.

«Det er fullbrakt!» Det er det største og det beste ord som er sagt på denne jord. Og dette seiersropet er blitt det frelsende ord for mangfoldige mennesker her på jord. Det var også godt for Jesus selv. Nå var Han befridd for den svære lidelsen Han hadde gjennomgått. All verdens synd og skyld Han hadde båret var sonet. Jesus hadde nå visshet om å ha overvunnet alle fiender og frelst hele den falne slekten.

Seiersropet fra Jesus på korset for over to tusen år siden, gjelder også i dag. Så er det fullbrakt også for meg – også for deg! To studenter møttes en dag. Den ene spurte den andre: Hvordan står det til? Den andre svarte: «Jo takk, jeg får leve i det fullbrakte.» Ja, hva er større? Tenk at jeg får tro på, og leve i det fullbrakte, det som Jesus har gjort.

«Så vil ved korset eg standa,
med undring eg ser: eg er fri, 
eg skal ikke døy, eg skal leva 
med Jesus, til ævelig tid».

Sangboken nr. 288, v. 3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑