Gud har åpnet døren

Godt nytt år!

Gud har åpnet døren til enda et nytt kirkeår! Dette er en invitasjon. Vi svarer ved å gå inn døra til et nytt Nådens år. Ikke som tilskuere, men som deltakere. Jeg har tenkt mange ganger at det å lytte til Bibelens ord, krever litt av oss. For deltakeren på litt avstand til det hele, må dette høres fremmed og spesielt ut.  Å gå inn i troens virkelighet, krever av oss at vi åpner døren til en annen tankegang og forståelse enn den logikken vi vanligvis forholder oss til. Det får meg til å tenke på hvilken rikdom jeg har del i gjennom alt som hender i livet mitt. I dag tenner vi første lys i adventskransen. Flere lys får oss til å se enda klarere at Gud åpenbarte seg gjennom Jesus, et menneske som du og jeg.

Bare i troen kan vi fatte det store under at Gud kom til oss som et menneske, at hans Sønn led på korset og tok på seg alle våre synder. Dette faktum er uforståelig og uakseptabelt for mange.

I troens liv gjelder at vi er syndere fordi vi er født med ryggen mot Gud. Vi vil helst rømme fra Gud når vi har gjort ham imot. Men vi kan ikke dekke oss til for å skjule synden for Gud. Han vet om den, og det fikk den fatale følgen at Adam og Eva ble vist bort fra Edens hage. Alle generasjoner siden er merket av disse følgene. Men det er likevel håp for oss. Julens budskap dreier seg nettopp om det! Vår dåp og vår tro gjør at vi har gått over fra døden til livet. Her snur vårt perspektiv. I dåpen gjør han oss til sine barn. Som Jesus tok barna i forsvar da disiplene ville vise dem bort, får vi, som Guds elskede barn, sitte på vår himmelske Fars fang, billedlig talt. Gud åpner igjen døren til et nytt nådens år, et år for forsoning og Fadervårets bønn: «Komme ditt rike!» Nå er muligheten her til refleksjon om Troens virkelighet midt opp i alt det vi skal rekke før jul. De møter oss over alt, men vi går ikke inn i nissenes tid, vi går inn i englenes tid.

Englene gjør seg nå klare, på Guds bud, å finne gjeterne, synge i høystemt kor, og kunngjøre: «I dag er det født dere en Frelser!» Hjemmene våre fylles opp av engler, selvlagede og kjøpte. De er minner oss om de himmelske englenes glade lovsang. Vi forbereder oss nå til å ta imot en gave som ikke er snekret på et nisseverksted i en travel tid før jul. Vi skal ta imot en gave som er planlagt fra skapelsen av, en gave fra vår himmelske Far som elsker oss og ser hvor ensomme og forlatt vi er i dette dødens rike her på jord. Han sendte sin egen Sønn for å gjøre det mulig for oss å gå fra døden til Livet!

I morgenbønnen ber vi: «Herre, lukk opp mine lepper så jeg kan lovprise deg!» Er det dette jeg skal når jeg føler meg motløs, trøtt og elendig? Er det slik at i Troens virkelighet kan jeg i tillit legge mine bekymringer og plager over på Ham? Gud er den som skal lovprises. Er tilhørigheten til Guds omsorg og kjærlighet det som trumfer alt? Mine følelser er ikke alltid med på dette. Jeg må be om tilgivelse for det, og be om at dette må jeg få hjelp til å stole på, denne dagen og dagene som kommer. Morgenbønnen fortsetter: «Gud kom meg til redning. Herre, skynd deg til min frelse!» I troen er det Guds standard som gjelder. Ham tilhører riket, makten og æren. Han gir meg den nåden at jeg kan leve, love og prise Ham, for en ny dag, et nytt nådens kirkeår.

Vi går ikke inn i nissenes tid, men i englenes tid. Rekken av «Anno Domini», Herrens år, startet den gangen i Betlehem, der Maria og Josef fikk overnatte i en stall og det lille menneskebarnet, en sønn, kom til verden. Nå var Guds under synliggjort i barnegråt og smil. Englene sang i høystemt kor, og kunngjorde: «I dag er det født dere en Frelser!» I adventstiden gjør vi oss klare, klare til å be om at vi kan ta imot den store Guds-åpenbaringen: Det vi trenger for liv og salighet kommer nå!

«Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud!»

Vi går inn døren til det nye kirkeåret, glade, sammen, i fellesskapet i menigheten. Vi vil ta imot Gaven som Gud, den Allmektige, sender til alle som tror!

Ekstraordinært Stiftsmøte 11.-12. september

Ekstraordinært Stiftsmøte i DelsiN ble avholdt fredag 11. september til lørdag 12. september. På grunn av den nåværende smittefaren ble Stiftsmøtet avviklet digitalt, på plattformen Zoom.

Stiftsmøtet behandlet bare lovsaker som var utsatt. Først var lovsakene utsatt fra det ordinære møtet i november 2019 til en møte i mars. Det ekstraordinære Stiftsmøtet som var tillyst i mars, ble imidlertid avlyst da landet ble stengt ned på grunn av koronapandemien.

Møtet nå i september vedtok «Normallov for menigheter i DelsiN». Konsistoriet har arbeidet grundig og lenge med dette lovforslaget. Det har vært på høring i menighetenes styrer/arbeidsgrupper, og alle forslagene som kom inn ble behandlet av Konsistoriet før det endelige forslaget bli fremmet for Stiftsmøtet.

I tillegg vedtok Stiftsmøtet lovkapittelet «Om fortegnelse over faste nattverddeltakere», sammen med noen mindre lovendringer.

Biskop Bengt Ådahl i Missionsprovinsen i Sverige overvar størstedelen av møtet, og brakte en hilsen fra Missionsprovinsen mot slutten av møtet.

Skriftlig og hemmelig avstemming ble foretatt i saker der det ble framsatt ønske om dette. Stiftsmøtet ble dirigert av Geir Holmstad, med Knut Haugstad som visedirigent.

Slik melder du deg inn i DelsiN


Det evangelisk-lutherske stift i Norge har åpnet adgang for personer til å registrere sin tilknytning til vårt stift (bispedømme). Det skjer ved at en melder inn sitt ønske om å bli innført i Stiftets fortegnelse over faste nattverd-deltakere (kommunikanter).

Ett legeme

De faste nattverd-deltakerne utgjør kirkens synlige lemmer. Apostelen Paulus sier: Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød.

Når du melder deg som fast nattverd-deltaker, sier du tydelig at du er en del av det synlige, åndelige kirkefellesskapet i DelsiNs menigheter, at du er med-lem sammen med de andre lemmene.

Kirkerettslig

Ordningen er hjemlet i Stiftets kirkerett, derfor er tilknytningen din en kirkerettslig tilknytning til Stiftet. Å fastsette kirkerett, er kirkens sak, ikke statens. Staten gir bare lover for trossamfunnenes vilkår innenfor den norske stat (offentlig støtte, offentlig vigselsrett m. m.), ikke for kirkens liv.

Som fast nattverddeltaker har du kirkelige rettigheter og plikter. I tillegg til at du hører til ved nattverdbordet i Stiftet, får du bære barn til dåpen, melde barn til konfirmasjon, bli viet kirkelig, og bli begravet av Stiftets prest.

Som fast nattverd-deltaker anerkjenner du, og er tilordnet, den lokale DelsiN-prestens hyrdetjeneste.

For å bli registrert

For å bli registrert som fast nattverd-deltaker må du være døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og bekjenne kristen tro i samsvar med den lutherske bekjennelse. Dessuten skal du være konfirmert i en luthersk kirke, eller på annen måte ha fått adgang til nattverden av en luthersk prest.

Om Staten og kirkesamfunnene

Det evangelisk-lutherske stift i Norge er registrert i Brønnøysundregisteret. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Det evangelisk-lutherske stift i Norge ikke er registrert i statens registre som «trossamfunn». Det får derfor ingen statsstøtte. Du kan bli fast nattverd-deltaker i Stiftet, enten du formelt er medlem av et registrert, luthersk trossamfunn, eller står uten noe formelt kirkemedlemskap. Dersom du er medlem av et ikke-luthersk kirkesamfunn, må dette medlemskapet avsluttes før du kan bli medlem hos oss.

Slik gjør du

Henvend deg til presten i den valgmenigheten / gudstjenestefellesskapet som du deltar i, så får du registreringsskjema og videre veiledning til registreringen.

Bli bedre kjent med oss?

Våre menigheter finnes i Tromsø, Balsfjord, Kautokeino, Trondheim og Drammen. Se under Våre menigheter for nærmere informasjon.

Har du spørsmål? Ta kontakt med presten i din menighet. Du finner prestene her.

Ønsker du å få tilsendt innmeldingsskjema som fast nattverd-deltaker, kan du gi oss en melding under Kontakt oss, på denne siden.

Nytt hus for gudstjenester på gammel grunnvoll

Med mottoet «Nye gudstjenester, gammel grunnvoll» fortsetter Det evangelisk-lutherske stift i Norge med nattverdgudstjenester i Drammen.

Nå holdes gudstjenestene i «nye» lokaler i Stasjonsgata 4 i Drammen, i det såkalte Folkehjelpshuset. Det ligger ikke langt fra Gulskogen Butikksenter, og bare 200 meter god gangvei fra Gulskogen jernbanestasjon. De nye lokalene er rommelige, har god rullestolrampe og grei parkering.

– Vi gleder oss til å ta imot gamle og nye kirkegjengere i de nye lokalene, sier Marianne Leine With, mens hun forbereder nytt «kirkeutstyr» for gudstjenestene.

Første gudstjeneste holdes søndag 14. februar kl. 17.00. Biskop Thor Henrik With preker og forretter. Den neste er planlagt til 28. februar. Se ellers Drammens menighetsside her på nettstedet.

Folkehjelpshuset crop lite

Lik oss på Facebook – spre informasjon om menighetene til dine venner

F

Det evangelisk-lutherske stift i Norge har opprettet sin egen offisielle facebook-side. På facebook-siden vil du finne mindre nyhetssaker og arrangementer i regi av DelsiN. Slik ønsker DelsiN å være til stede med informasjon der dere kan være med å spre informasjon om menighetene til mange. Siden er åpen for alle, og du kan gjerne besøke siden ved å følge denne linken:

https://www.facebook.com/delsinstiftet

Et trykk – og du forteller alle dine venner om DelsiN

Vær gjerne med å «Like» Facebook-siden. Vi ønsker gjerne at mange følger siden og på den måten følger med på det som skjer i menighetene i Stiftet.

Foto: Plus Delta. http://www.flickr.com/photos/plusdelta/6006263885
Foto: Plus Delta via Flickr.

Du kan også «Like» nyhetssakene på denne hjemmesiden ved å trykke på Facebook-ikonet under hver nyhetssak. Kanskje er det et arrangement du ønsker så mange som mulig av dine venner burde få høre om? Da er dette en enkel måte å spre gode nyheter på.

På nyhetssakene på denne hjemmesiden kan du også linke til LinkedIn, Twitter, Google+, eller rett og slett sende saken som tips i epost. Alt finner du ved et enkelt tastetrykk på ikonene under nyhetssakene.

Med Kristus som sentrum for skapelse og forløsning. -en bokanmeldelse av Herrens flamme.

Herrens flamme -bibelundervisning og prekner av Børre Knudsen, Lunde forlag 2014
Herrens flamme -bibelundervisning og prekner av Børre Knudsen, Lunde forlag 2014

Av Ole Fredrik Kullerud

For et halvt år siden døde presten og menneskerettsaktivisten Børre A. Knudsen. Foruten diktet og salmen var prekenen og liturgien hans medium; han var ikke egentlig forfatter. Men heldigvis lot det seg gjøre for noen år siden å samle stoff til fire bøker som gjengav bibeltimer og prekener Knudsen hadde holdt. I forbindelse med hans bortgang har Lunde Forlag gjenutgitt tre av disse bøkene ispedd noen av salmene hans under tittelen Herrens flamme. Denne utgivelsen er forsynt med en levnetsbeskrivelse av Knudsen ved Odd Sverre Hove. Her gir Hove også en kort karakteristikk av Knudsen som predikant.

Boka er en nyutgivelse av følgende tre tekster: Grunnsøylene som utkom i 1996 på Credo Forlag, behandler 1Mos 1-11, den såkalte urhistorien. Veien til Moria har, som undertittelen angir, offertanken i Bibelen som tema (1997, Credo Forlag). Den siste boka som blir utgitt på nytt i Herrens flamme er en samling av en del av Knudsens prekener, i hovedsak fra Balsfjord, Nåden og sannheten, utgitt på Lunde Forlag i 2005. Diktene og salmene av Knudsen som er satt inn i tekstene i denne nyutgivelsen, er hentet fra samlingen Det hellige bryllup som han utgav sammen med Willy Abildsnes på Solum Forlag i 1976.

Her er ikke stedet for en omfattende undersøkelse av Børre Knudsens teologi og spiritualitet. Imidlertid vil jeg på bakgrunn av lesningen av denne utgivelsen peke på et par hovedtrekk:

For det første møter vi i Herrens flamme en sakramental kristendomsforståelse. Børre Knudsen er – som Luther – katolsk (NB! ikke romersk-katolsk) ved at han ser sakramentene som bæreplankene i den kristnes liv. Og han er med denne forkynnelsen genuint luthersk ved det kontinuerlige fokuset på Kristus, hans person og gjerninger for oss, forsoningen og rettferdiggjørelsen. Skriften alene er autoritet for Knudsen, og han utlegger den som lov og evangelium.

Et karakteristisk trekk ved Børre Knudsens teologi er samsynet mellom skapelse og forløsning. Man kan si at det her er et oldkirkelig drag over balsfjordprestens forkynnelse. Som i de første ca. fire århundrene i kirkens historie ser Knudsen Kristi gjerning og vår frelse i nær sammenheng med livet i verden. Det allmennmenneskelige spiller derfor en viktig rolle hos ham. Vi ser dette blant annet i Knudsens undervisning om forholdet mellom mann og kvinne. På denne bakgrunnen må vi også forstå hans engasjement i spørsmålet om selvbestemt abort; kristentroen angår livet i denne verden, Guds lov er god og må fremholdes overfor herskerne i denne tidsalder. Børre Knudsen var ikke pietist: Det religiøse livet er hos ham ikke avgrensa til en del av livet, for eksempel bestående av følelser, eller til en frelsesegosisme hvor min evige skjebne er eneste interesse som utelukker forholdet til den andre.

En kreativ bruk av Det gamle testamente er et av de viktigste kjennetegnene ved Børre Knudsens gjerning som predikant, og dette kommer i høy grad til uttrykk i Herrens flamme. Knudsen tok på alvor forholdet mellom testamentene. Og han levde i Bibelens forestillingsverden og formidlet den i forkynnelsen sin.

Lesere som har akademiske interesser vil kunne gjenkjenne ytterligere noen trekk i Knudsens forkynnelse, også slik den eksemplifiseres i Herrens flamme. Børre Knudsen var i utstrakt grad religionshistorisk orientert. Inspirert av viktige trekk ved 1900-tallets teologiske vitenskap, ser han kristendommen i relieff til den allmenne religionshistorien og får på den måten også vist hvori kristendommens – og jødedommens – særpreg består. Man merker videre hans forkjærlighet for studier av ords opphav (etymologi), noe man også kunne møte i samtale med ham.

Vi må heller ikke glemme det jeg vil omtale som en eksistensial tilnærming hos Knudsen. Knudsen la vekt på hvordan Bibelen tar sikte på å beskrive menneskets vilkår til enhver tid fremfor en presis gjengivelse av naturvitenskapelig og historisk kunnskap. For Børre Knudsen peker alt Bibelen inneholder fremover mot oss; for eksempel må, skriver han, hver av oss komme under syndflodens vann. Han tenker med det på dåpen og omvendelsen. Knudsen har også en eksistensiell tilnærming med hensyn til naturvitenskapen. Dette kommer tydelig fram i kapitlet I Guds bilde skapte han det fra Grunnsøylene. Og et sted skriver han: «For Jesus er lammet som er slaktet før verdens grunnvoll ble lagt. Dypest sett – om vi forstår det rett – er han ikke bare prisen for syndenes forlatelse, men for hele vår eksistens.»

Børre Knudsen øvde vitenskapskritikk, men var ikke fremmed for erkjennelser i historisk og annen forskning. Han hadde i sin bibeltillit og bibelglede ingen «fundamentalistisk» tilnærming som var blind for forskjellen på ulike litterære genre som Bibelens forfattere anvendte.

Av kritiske merknader har jeg to: Bibeltekstene er ikke gjengitt etter 1930-oversettelsen som Børre Knudsen brukte, men etter Norsk Bibel 1988 selv om Knudsens språkform for øvrig i det vesentlige synes beholdt. Med tanke på hans særegne form og måten denne gjenspeiler den bibelske forestillingsverden på, er det et tap at ikke bibeltekstene gjengis i den form predikanten brukte dem. Etter mitt skjønn har forlaget heller ikke vært heldig med omslaget. Her er hvitt grunnfarven, og så gjengis det et vagt og lite tilgjengelig bilde på forsiden. Omslaget gir etter min mening et søvnig inntrykk som ikke passer til en bok med tekster av Børre Knudsen.

Det er ikke mye skriftlig vi har etter den eiendommelige predikanten og teologen Børre Knudsen. Mange har minner fra forkynnelsen hans og fra samtaler med ham. Med utgivelsen av tekstene har forlaget gjort det lettere å fastholde det Gud formidlet gjennom sin tjener. På denne måten kan også neste generasjon bruke mer av den åndelige arven Knudsen formidlet. Oppsummerende kunne vi si at det Knudsen tilbyr oss stadig er meget overraskende og samtidig helt sentralt, slik at man som leser ofte sitter med inntrykket at «nu ble forsoningen tydet oss herlig», for å låne et uttrykk fra bergensbiskopen Johan Nordahl Brun (1745-1816) i salmen Ånd over ånder kom ned fra det høie.

Børre A. Knudsen (2014), Herrens flamme, Oslo: Lunde Forlag.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑