Hva vet du egentlig om Den augsburgske bekjennelsen?

Pastor Tapani Simojoki fungerer som prest i Our Saviour Lutheran Churc (OSLC) i Fareham, Hamshire, UK. Foto: http://www.oslc.org.uk

Den augsburgske bekjennelsen, også kjent under sitt latinske navn Confessio Augustana (CA), er et av lutherdommens viktigste dokumenter ved siden av Luthers lille katekisme. CA inngår som et av bekjennelsesskriftene til alle lutherske kirker verden over. Men hvor mye kan du egentlig om dette skriftet? Mange går trofast i kirken, men har ikke lest dette skriftet, som på mange måter var med å sette startskuddet for den lutherske reformasjonen. Nå har DelsiN nylig publisert en bibeltimeserie (på engelsk) av pastor Tapani Simojoki fra England, hvor han over 34 bibeltimer tar oss gjennom hele Den augsburgske bekjennelsen.

Pastor Tapani Simojoki fra Den evangelisk lutherske kirke i England (ELCE – Evangelical Lutheran Church in England) vil være en av hovedtalerne på DelsiN’s temahelg (åpen konferanse) i Tromsø 25.-27. oktober 2019. Sett av helgen for et dypdykk inn i lutherdommens kjerne.

Simojoki har vært taler på flere av konferansene til Corpus Christi som samler nærmere 300 unge voksne og ungdommer. Konferansen er en internasjonal konfesjonell luthersk konferanse med størst nedslagsfelt i Nord-Europa, hvor også konferansen holdes. Årets konferanse blir i slutten av juli i Gøteborg.

Les mer om denne saken i DelsiNs prekenarkiv her.

Kirkeskip i storm

«Skip i storm på den hollandske kysten» av Andreas Achenbach. The Bridgeman Art Library, Object 223171, Offentlig eiendom.

Av Marianne Leine With

Jeg har stor medlidenhet med alle dem som nå bærer på en dyp sorg fordi de ikke lenger kan være del av den kirken de har tilhørt hele sitt liv. Dit kunne de gå i alle livets store og små hendelser, som små barn har de fått dåpens vann over hodet og funnet sin plass på Guds fang. Her har de spist av det brødet og drukket den vinen som gir evig liv, og fått næring til sitt kristenliv. Her har de fått undervisning og hjelp til å ta det store skrittet ut i en vanskelig ungdomstid, og svart sitt ja til det rette ekteskapet som mann og kvinne for Guds ansikt. I denne kirken har de hørt Bibelen forkynt og sunget med i sitt hjerte gjennom liturgiene som var uttrykk for en klar og trygg bekjennelse, slitesterk gjennom århundrene.

Et maleri fra gammel tid. Briggen (skipet) med navn «Dwn forønskede fred» forliser under storm den 26 august 1798. Kanskje kan vi si at bildet derfor også er svært passende som beskrivelse på dagens kirkelige situasjon. Den norske kirke ønsker at alt skal være fredfullt og i harmoni, men kaster ut Jesus med Guds ord. Evangeliet er ensbetydende med full aksept for det meste. De roper dermed «fred, fred», men det er ingen virkelig fred (fred med Gud). «Den Forønskede Fred» av Trondhjem havarerer utenfor Vestfrisland, Holland 1789. Foto: Digitalt Museum, Trondheim byarkiv (originalmaleri hos hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum).

Nå er denne kirken ikke slik lenger. Kirkeskipet lekker, og forliset er uunngåelig. Det ser ut som om ror-pinnen er bundet fast i Tidens Strømmer og bestemmer hele kursen. Noen holder seg fast til skroget og ser sin oppgave her. Jeg gjorde også det, inntil jeg, sliten og desillusjonert av skipets stadig mer forfalne forfatning, innså at jeg måtte anrope et skip som ennå førte kirkens flagg i mastetoppen. Det kom. Fra nord, lastet med landsdelens besluttsomhet og mot. Noen hadde tatt grep allerede da Bibelens klare ord om hyrde-oppgaven som mannens byrde og ansvar ble satt til side. Flere handlet i protest mot biskopers vranglære, og skipsfløyta gjallet høyt mellom fjord og fjell da landets kirke-overhode ikke anerkjente det ufødte barnets rett til liv.

Disse kloke menneskene hadde heist et flagg der Bibelen og bekjennelsen stod høyest som ledestjerne. De hadde lagt ut på havet. Litt famlende hva angår organisering, men helt sikre på kursen. Siden kom nye til. Skipet har nå fått en fastere struktur i skroget, og skipets inndeling gjør plass for seilere fra alle steder i landet. Flere må gjerne søke hyre. Forut for baugen vil det møte både stormer og strømmer. Men tryggheten hviler hos Ham som har all makt i himmel og på jord. En nyorientering, også med sorgens klangbunn, gir håp.

Her i vårt evangelisk-lutherske stift har jeg funnet det en kirke skal være: Forsamlingen av de hellige, fordi Gud helliger oss og tilgir oss, og der jeg i den synlige kirken med en rik liturgi som samstemmer med bekjennelsen tar imot nattverden til liv og salighet.

Ny menighet tatt opp i DelsiN

Foto: TNS Sofres på Flickr.
Foto: TNS Sofres på Flickr.

Det evangelisk-lutherske stift i Norge (DelsiN) har den 8. oktober hatt sitt Stiftsmøtet i Tromsø. Stiftsmøtet er det øverste organet i DelsiN og kan sammenlignes med en generalforsamling. Mange saker stod på sakskartet, men den kanskje hyggeligste var at Timoteus gudstjenestefellesskap i Drammen er tatt opp som fullverdig menighet i Stiftet, og er dermed den femte menigheten i Stiftet.

Timoteus gudstjenestefellesskap i Drammen har fremmet søknad om opptak for Konsistoriet som har gjort en vurdering av om menighetens statutter og bekjennelsesgrunnlag samsvarer med læregrunnlag og lover for Stiftet. Konsistoriet anbefalte at gudstjenestefellesskapet i Drammen ble innlemmet som fullverdig menighet, og biskopen innstilte også på det samme. Stiftsrådet anbefalte på bakgrunn av dette at Stiftsmøtet godkjente søknaden om å bli menighet, hvilket skjedde 8. oktober.

Menigheten i Drammen har hatt gudstjenester siden oppstarten den 23.08.2015, hvor de startet som et nyplantningsprosjekt. Et formelt stiftelsesmøte ble avholdt 14. februar 2016 og ble altså bare et halvt år senere tatt opp i Stiftet som fullverdig menighet. Det som startet som små gudstjenester i ekteparet Marianne Leine og Thor Henrik Withs huskapell høsten 2015, har nå flyttet gudstjenestene til leide lokaler sentralt i Drammen med god plass til mange nye mennesker. Ekteparet With har nå vært med å plante menighet både i Trondheim og Drammen, og begge var tilstede ved den offisielle menighetsopptakelsen i Tromsø. For Stiftet er det verdifullt å ha erfaring med nyetableringer, hvilken kan bli nyttig i årene som kommer.

Timoteus gudstjenestefellesskap i Drammen har biskop Thor Henrik With som tjenestegjørende prest. Prestetjenesten i menigheten i Drammen gjennomføres ulønnet ved siden av bispetjenesten i Stiftet. Thor Henrik With startet med gudstjenester i Drammen kort tid etter at ekteparet With flyttet dit fra Trondheim, hvor Thor Henrik tjenestegjorde som prest i menigheten Timoteusmessene i Trondheim.

DelsiN gleder seg stort over forøkelsen og ønsker menigheten Guds velsignelse over tiden som kommer. Noen planter, noen vanner, og så minner vi hverandre om at det er Gud som gir vekst. Vi gleder oss over å ha nye venner vi kan gå veien videre sammen med.

Fra Stiftsmøtet i Tromsø 8. oktober 2016

Hør opptak fra Stiftsmøtet her! Du finner blant annet biskop Thor Henrik With sine tanker om Stiftets fremtid, en oppbyggelig andakt av prost Bengt Birgersson med hilsen fra søsterkirken Missionsprovinsen i Sverige og preken av biskop Thor Henrik With på gudstjenesten søndag.

Å gjøre Gud til en løgner

Kirkemøte 2016 har med stort flertall vedtatt vigsel av to personer av samme kjønn – og ved det gi disse Guds velsignelse. Dette er et svært tragisk vedtak, som setter folkets menig over Guds ord og den kristne bekjennelsen.

Norwich_Cathedral_cloister_ceiling_detail_9 (w 700px)
En kristen kjemper mot djevelen med sverd og skjold av gull. Ornamentet fins i taket på katedralen i Norwich. Slike fins det mange av der støttepilarene i hvelvet på taket krysser hverandre. Foto av Fæ på Wikimedia Commons.

Et bibelavsnitt har i den forbindelse talt alvorlig til meg. Det er 1 Johs 1:6 flg. Budskapet som apostelen taler – om livets ord, det gir de troende samfunn med Faderen og Sønnen, og dette samfunn kan de bare beholde dersom de vandrer i lyset, i ordets lys.

Apostelen Johannes tar her et grundig oppgjør med den falske og farlige læren om mennesket, at det ikke har synd – «dersom vi sier vi ikke har synd» Den kirke som lærer dette taler simpelthen ikke sant. Som apostelen sier: «sannheten er ikke i oss» Derfor er det ikke sannhetens ord når det hevdes at samliv mellom to like kjønn ikke er synd. Kirkemøte har dermed bestemt noe som Guds ord sier nei til. Den er blitt redskap for et farlig selvbedrag, og den narrer og bedrar seg selv. Den har med tydelige ord sagt at likekjønnede par sitt samliv ikke er synd mot Gud. Det handler om kjærlighet, og derfor må det tas på alvor, for kjærligheten er av Gud. Men dette er en fordreining og forfalskning av selve bilde av Gud og menneske. Kirkemøte har gjort Gud til en løgner. Hans ord ligger virkelig ikke til grunn for det som er vedtatt. Guds ords sannhet gjelder ikke og betyr ikke noe lenger. Dette er en tragedie.

Men Bibelen sier at Guds ord er sannhet. Derfor er det en umulighet å ha sannhetens ord «i oss» når det gjøres stikk i strid med hva det sier. Det blir sagt som forsvar til det som er gjort, at det viktigste er «Jesus og evangeliet, at det får samle oss.» Men hvordan er det mulig når Guds ord fordreies så grovt, at Gud gjøres til en løgner? Det er ikke mulig, fordi vedtaket som er gjort, og evangeliet, forholder seg til hverandre som ild og vann. Det er uforenelig.

Derfor har kirkemøte gjort Gud til en løgner ved å fornekte sannhetens ord. Det er ikke lenger en «sannhetens støtte og grunnvoll», men en løgnkirke, som ikke vandrer lenger i lyset.

Gunnar Helge Ødegårdstuen (Foto: Boe Johannes Hermansen)
Gunnar Helge Ødegårdstuen. Foto: Boe Johannes Hermansen.

Men Guds ord anviser en annen vei, ut av selvbedraget, nemlig bekjennelsens vei. Men da må kirken virkelig erkjenne synden som en virkelighet, og at menneske er en synder: Hvor da synden bekjennes, er det tilgivelse å få. Når kirken så gjør bot og omvender seg, får den syndenes forlatelse. Den vandrer i lyset, likesom Gud er i lyset. Da har vi også samfunn med hverandre. Men dette samfunn trues, ja ødelegges, der hvor kirken forsvarer og godtar synden. Den lever i strid med seg selv.

Det er dette som nå har skjedd gjennom kirkemøtets flertallsvedtak.

Av GUNNAR HELGE ØDEGÅRDSTUEN
Pastor i Det evangelisk-lutherske stift, Balsfjord og Tromsø valgmenigheter

Å melde meg ut av kirken?

Kirkens enhet forvitrer og har utestengt den opprinnelige og bibelfunderte lære med å innføre ny lære i Den norske kirke. Tegning av norsk stavkirke. Tegnet av GameBro hos DeviantArt.
Kirkens enhet forvitrer og har utestengt den opprinnelige og bibelfunderte lære med å innføre ny lære i Den norske kirke. Tegning av norsk stavkirke. Tegnet av GameBro hos DeviantArt.

Av Gunnar Helge Ødegårdstuen

Nei – ikke Jesu Kristi kirke, hvor Han er den sanne hyrde og lærer. Den, som Den hellige Ånd har kaldt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, og kaldt meg til å ha hjemme i Hans kirke her på jorden, og som har bevart meg i en sann tro fram til i dag. Denne Hans kirke melder jeg meg ikke ut av. Vel var det en tid i mine yngre år jeg var borte i fra Kirkens Herre, ja vandret blindt på syndens vei, og ikke spurte etter Jesus. Men Han som jeg ble døpt til sviktet ikke, men etterjaget meg med sitt nådige kall, ja fant meg, og førte meg tilbake til seg. Her vil jeg nå bli værende til Herren henter meg hjem til seg.

Å melde meg ut av Den norske kirke (Dnk) er noe annet. Det har jeg gjort. Jeg kunne ikke fortsette å være medlem lengere, være en aktiv medspiller i et kirkesamfunn som har vedtatt en annen lære og bekjennelse, enn den som har vært i århundrers tid. Og forlate Den norske kirke var ikke noe jeg ville, men ved den nye lære kunne jeg ikke bli stående, for da ville jeg akseptert dette. Det kunne jeg ikke, fordi det handler om egen og andres frelse.

Nå er det egentlig ikke jeg som har forlat Dnk. Det er den som har forlatt meg, ja stengt meg ute, gjort meg hjemløs og matløs, ved de fleste av sine hyrder og læreres forkynnelse og undervisning. Derfor, å bli i Dnk vil gå på troen løs, og medført at jeg ikke vil ha blitt bevart i en sann tro.

Måtte gjøre hva jeg har gjort. Etter luthersk tenkning er det ikke slik at en menighet bygges ovenfra. Ikke ved menneskeskapt struktur og strategi. Ikke av mennesker valgt inn etter demokratiske prinsipper, slik det skjer i et kirkemøte i Dnk i dag. Nei menigheten bygges nedenfra, av døpte troende mennesker, som er «forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett.» Vel er det de døpte som utgjør Dnk – men«hvor er troens brand?» Er vel alle døpte troende? Er Kirkens Herre sin lære, alle døptes sin lære, og som holdes høyt i ære? Spørsmålet er i høyeste grad relevant å stille, selv om det bare er Gud som kjenner den enkeltes hjerte og tanker.

Gunnar Helge Ødegårdstuen (Foto: Boe Johannes Hermansen)
Gunnar Helge Ødegårdstuen (Foto: Boe Johannes Hermansen)

Nå har kirkemøte (med stort flertall) vedtatt en likekjønnet vigselsliturgi.  En ny bekjennelse og lære er innført, til stor sorg hos mange. Og skulle si at det nye og det gamle syn kan leve side om side, og ikke er splittende, fordi det er evangeliet og Jesus Kristus som forener, er ikke grunnet på bibelsk tro. Den nye «bekjennelse og lære» har sin grunn i «arm av kjød», i et demokratisk flertallsvedtak, presset fram av «folks vilje og mening», og som har forkastet det som er Jesu Kristi sanne lære. En kirke som velsigner noe som ikke har Guds velsignelse, er veldig alvorlig. – Må Herren si det samme i dag, som Han sa til noen av menighetene i Åpenbaringensboken, når de lot åpenbar synd og ugudelighet få råde: «Men jeg har imot deg? – «Det er en alvorlig sak å få Herren imot seg. Redningen er omvendelse.

Vedtak som kirkemøte har gjort er alvorlig. Dnk kan ved dette ikke lengre kalles en kirke. Den er blitt et «folkets hus» hvor demokratiske prinsipper er satt over det Guds ord taler klart imot. Men om Dnk stenger meg ute med sin vranglære, så jeg må melde meg ut av den, så får jeg gå dit hvor Den gode Hyrdes røst lyder klart om de salige ord om syndenes forlatelse til frelse for hver den som tror. Det er ikke menighetens/forsamlingens størrelse – dens kvantitet det kommer an på, men kvaliteten, at Ordet forkynnes klart, og «sjelen sanker føde» – Derfor «Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved – «er det avgjørende. Og i alt må en ting få være det bærende: «sannheten tro i kjærlighet!»

Gunnar Helge Ødegårdstuen
Prest i DelsiN, bosatt i Tromsø

 

Lik oss på Facebook – spre informasjon om menighetene til dine venner

F

Det evangelisk-lutherske stift i Norge har opprettet sin egen offisielle facebook-side. På facebook-siden vil du finne mindre nyhetssaker og arrangementer i regi av DelsiN. Slik ønsker DelsiN å være til stede med informasjon der dere kan være med å spre informasjon om menighetene til mange. Siden er åpen for alle, og du kan gjerne besøke siden ved å følge denne linken:

https://www.facebook.com/delsinstiftet

Et trykk – og du forteller alle dine venner om DelsiN

Vær gjerne med å «Like» Facebook-siden. Vi ønsker gjerne at mange følger siden og på den måten følger med på det som skjer i menighetene i Stiftet.

Foto: Plus Delta. http://www.flickr.com/photos/plusdelta/6006263885
Foto: Plus Delta via Flickr.

Du kan også «Like» nyhetssakene på denne hjemmesiden ved å trykke på Facebook-ikonet under hver nyhetssak. Kanskje er det et arrangement du ønsker så mange som mulig av dine venner burde få høre om? Da er dette en enkel måte å spre gode nyheter på.

På nyhetssakene på denne hjemmesiden kan du også linke til LinkedIn, Twitter, Google+, eller rett og slett sende saken som tips i epost. Alt finner du ved et enkelt tastetrykk på ikonene under nyhetssakene.

Børre Knudsen på kino

Børre Knudsen. Foto: Olab Berg Lyngmo
Børre Knudsen. Foto: Olav Berg Lyngmo

Filmen «En prest og en plage» om Børre & Ragnhild Knudsen kommer på kino i slutten av mars. Filmen vil gå på kino i følgende byer: Oslo, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad og Tromsø. Flere byer vil nok også vise filmen, men disse er klar per dags dato.

Filmen er laget av F(x) produksjoner AS med regissør Fridtjof Kjæreng, som også har laget kjente dokumentarer/filmer som Snøballkrigen, På tur med Lars Monsen og Snøhulemannen. De skriver følgende på sine hjemmesider om filmen med Knudsen:

«En prest og en plage” er en film om å slåss for det man tror på, uten tanke på konsekvensene. Presten Børre Knudsen er Norges mest kjente abortmotstander og en av de største opprørere i nyere norsk historie. Han ble en av Norges mest forhatte menn. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet og står sterkt i Norge kan den være dyrekjøpt for den som virkelig benytter seg av den. Hva er konsekvensene for de som ytrer seg på tvers av og stikk i strid med de etablerte sannheter? Børre Knudsen ble avsatt ved dom og utstøtt av sine egne. Dette gikk hardt ut over han selv og familien. De måtte forlate hus og hjem. I anledning Grunnlovsjubiléet ønsker vi at «En prest og en plage» skal vekke debatt om ytringsfrihetens kår i Norge.

I over ett år har regissør Fridtjof Kjæreng fulgt ekteparet som bor i en hytte i Balsfjord i Troms. Børre Knudsen er tidvis sterkt plaget av Parkinsons sykdom. Gjennom ekteparets dagligliv og tanker føres vi tilbake til fortiden og deres kamp for de kristne verdier. Gjennom arkivfilm opplever vi Børres kamp for det ufødte liv samt fremveksten av det moderne Norge. Filmen følger ekteparets kamp med å forsone seg med fortiden og den smerten abortkampen har påført dem og barna.

Mer om filmen:

Trailer for kinofilmen (link)
f(x) produksjoner sin hjemmeside (link)
Facebookside «En prest og en plage» (link)

Jubileumshelgen i Tromsø

Fra alteret i Tromsø. Foto: Roland Gustafsson, Missionsprovinsen.
Fra alteret i Tromsø. Foto: Roland Gustafsson, Missionsprovinsen.

Tromsø Valgmenighet feiret sine første 10 år som menighet. Fredagen ble det holdt et seminar med emnet: «Hva er menighet?» med biskop Thor Henrik With, mens festtalen under middagen på lørdagen var ved biskop Roland Gustafsson fra Missionsprovinsen i Sverige. Det var også lagt opp til at familiene skulle være inkludert i jubileet, og det var gledelig at rundt 90 personer, både små og store, deltok på festmåltidet. Helgen ble avsluttet med en gudstjeneste hvor biskop Thor Henrik With hadde preken.

Se bilder lenger ned i artikkelen.

På lørdagen før jubileumsmiddagen ble det også det første Stiftsmøtet i DelsiN holdt. Der deltok delegater fra alle de fire menighetene i stiftet. Stiftsmøtet er å regne som et type årsmøtet, og er således øverste myndighet i de fleste saker som angår driften av menighetene.

DelsiN har mye kontakt med Missionsprovinsen i Sverige

Missionsprovinsen i Sverige har skrevet om begivenheten på sine nettsider:

Fra debatten under Stiftsmøtet. På talerstolen pastor Gunnar H. Ødegårdstuen. Foto: Thor Henrik With.
Fra debatten under Stiftsmøtet. På talerstolen pastor Gunnar H. Ødegårdstuen. Foto: Thor Henrik With.

Dirigenter på Stiftsmøtet, Odd-Arne Sørensen og Bjørn Langgård. Foto: Thor Henrik With

Fra stiftsmøtet. Presentasjon av budsjettforslag ved Richard Skollevoll. Foto: Thor Henrik With
Fra stiftsmøtet. Presentasjon av budsjettforslag ved Richard Skollevoll. Foto: Thor Henrik With

Fra Stiftsmøtet. Hilsen fra Missionsprovinsen ved biskop Roland Gustafsson. Foto: Thor Henrik With
Fra Stiftsmøtet. Hilsen fra Missionsprovinsen ved biskop Roland Gustafsson. Foto: Thor Henrik With

Fra jubileumsmiddag. Rundt 90 gjester, både små og store, deltok på middagen. Foto: Thor Henrik With
Fra jubileumsmiddag. Rundt 90 gjester, både små og store, deltok på middagen. Foto: Thor Henrik With

Under jubileumsmiddagen. Historisk gjennomgang av menighetens historie ved menighetens første styreleder Johannes Sørensen. Foto: Thor Henrik With
Under jubileumsmiddagen. Historisk gjennomgang av menighetens historie ved menighetens første styreleder Johannes Sørensen. Foto: Thor Henrik With

 

Festtale under jubileumsmiddagen ved biskop i Missionsprovinsen i Sverige, Roland Gustafsson. Foto: Thor Henrik With
Festtale under jubileumsmiddagen ved biskop i Missionsprovinsen i Sverige, Roland Gustafsson. Foto: Thor Henrik With

Fra jubileumsmiddagen. Presentasjon av styret i Tromsø Valgmenighet. Foto: Thor Henrik With
Fra jubileumsmiddagen. Presentasjon av styret i Tromsø Valgmenighet. Foto: Thor Henrik With

Kakebordet under jubileumsmiddagen. Foto: Thor Henrik With
Kakebordet under jubileumsmiddagen. Foto: Thor Henrik With

 

Fra jubileumsmiddagen. Hilsen fra Timoteusmessene i Trondheim ved prest Torgeir Agøy. Foto: Thor Henrik With
Fra jubileumsmiddagen. Hilsen fra Timoteusmessene i Trondheim ved prest Torgeir Agøy. Foto: Thor Henrik With

 

Fra jubileumsmiddagen. Hilsen fra Fjellheim bibelskole ved rektor Thor Fremmegård. Foto: Thor Henrik With
Fra jubileumsmiddagen. Hilsen fra Fjellheim bibelskole ved rektor Thor Fremmegård. Foto: Thor Henrik With

Fra jubileumsmiddagen. Avslutningsord ved prest Gunnar H. Ødegårdstuen. Foto: Thor Henrik With
Fra jubileumsmiddagen. Avslutningsord ved prest Gunnar H. Ødegårdstuen. Foto: Thor Henrik With

 

Biskop Thor Henrik With mister kappe og krage

Biskop Thor Henrik With (Foto: Boe Johannes Hermansen, Dagen)
Biskop Thor Henrik With (Foto: Boe Johannes Hermansen, Dagen)

Biskop Thor Henrik With var 16. mai i samtale med biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, og har der fått beskjed om at han kommer til å miste sine presterettigheter. Med dette er han i godt selskap andre som også har mistet sine presterettigheter på grunn av kampen mot at vrang lære får større og større spillerom i Den norske kirke. Tidligere har også Børre Knudsen, Arne Thorsen, Olav Berg Lyngmo, Per Kørner og Ludvig Nessa mistet sine presterettigheter, altså det vi gjerne kaller «kappe og krage». Thor Henrik With fastholdt ovenfor biskop Dahl at å fravike det tradisjonelle samlivet mellom mann og kvinne, og godta at en kvinne kan ligge med en kvinne og en mann ligge med en mann, er en lære som de facto splitter enheten i kirken. I det Thor Henrik With fikk forkynt at han kom til å miste sine presterettigheter, iførte han seg derfor bispekorset som en symbolsk handling. Når biskopene i Den norske kirke ønsker å forsvare en lære som går på tvers av Guds ord, så tvinger de selv frem den situasjonen som har gjort at menighetene har kalt sine egne biskoper. Første gang skjedde det ved biskop Børre Knudsen, og behovet for et slikt alternativ til Dnk er opprettholdt ved at menighetene kalte Thor Henrik With til bispetjeneste.

Med dette skapes det kanskje hos mange et enda større behov for å se på mulighetene for alternativer til Dnk. Valgmenighetene (off.: Det evangelisk lutherske stift i Norge) står, så langt råd er, til disposisjon for personer/grupper som har bruk for informasjon eller annen hjelp tilknyttet mulighetene for å opprette kirkelige alternativer i en situasjon hvor læreutglidningen i Dnk er kommet så langt som den nå har gjort.

Diverse linker om denne saken:

Avisartikkel i Dagen (link)
Avisartikkel i Vårt Land (link)
Blogg tilknyttet Missourisynoden i USA (link)
Artikkel på hjemmesiden til Missionsprovinsen i Sverige (link)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑