Biskop emeritus Børre Knudsen døde søndag 17. august, etter lang tids hard sykdom. En «Elias på Karmel» er tatt opp til saligheten, ikke i ildvogn, men gjennom prøvelsenes ild. Menighetene i nord som han var biskop for, står igjen i sorg, og med dyp takknemlighet for hyrden Gud gav oss.
Børre Knudsen kom som prest til Balsfjord i 1968. Hans rike kunstneriske begavelse kom snart til uttrykk i særegen salmediktning, som sammen med venners arbeider ble publisert i to samlinger. Gjennom tjenesten som kapellan i Malangen og sokneprest i Balsfjord vant han tillit som hyrde. For mange varte den gjennom allslags motgang, helt til hans død.
Biskop Børre Knudsen var en predikant av Guds nåde. Han var en gjennomreflektert teolog, og hadde et perspektiv i teologi og salmediktning der både Det gamle testamente og Det nye testamente var bredt representert. Med sitt dramatiske talent og et dypt pastoralt engasjement gjorde dette ham til en sterk og særegen predikant. En rad små og større prekensamlinger er blitt publisert på grunnlag av trofaste lytteres notater.
Også i forståelsen av bispegjerningen hadde han et helbibelsk perspektiv. De som søkte ham i sjelesorg, møtte et innfølende sinn med stor varme. Men de møtte også en myndig Herrens tjener, som samtidig ikke kunne tenke seg noe bedre enn å tilsi mennesker tilgivelse for syndene.
Børre Knudsens kamp mot loven om rett til fosterdrap, og de konsekvensene han mente den måtte få for Kongen som kirkestyre, gjorde ham til rikskjendis. Knudsen så at loven innebar et avgjørende brudd i Norges historie som kristen nasjon – et kulturskifte synliggjort gjennom en fatal lovgivning. Han så at selve menneskeverdet sto på spill på grunn av fosterdrapsloven. I mange år, og helt til det siste, maktet han å formulere dette i dramatiske utsagn og handlinger: «Når den dagen kommer at jeg er død og skal begraves …. da vil jeg be om å bli puttet i en svart plastsekk, naken, død, og bli slengt foran døra til Stortinget» sier han i et intervju i den ferske dokumentarfilmen «En prest og en plage». Som alternativ til ilagte bøter for sine dramatiske iscenesettelser måtte han også sone et kortere fengselsopphold.
At statsoverhodet i en stat som gav slik en menneskefiendtlig og gudløs lov, samtidig skulle være kirkens øverste leder, var i Knudsens tanke en umulighet. Derfor tok han modell av norske prester og biskopers embetsnedleggelse under den tyske okkupasjonen, og nedla «den statlige delen» av sitt presteembete, mens han fortsatte sin kirkelige prestegjerning i Balsfjord. Høyesterett fradømte ham til slutt embetet som sokneprest. Da han på bakgrunn av Nord-Hålogaland biskops homofililiberale teologi lot seg vigsle til biskop i «Strandebarm prosti», tok kirkeledelsen fra ham kappe og krave.
Biskop emeritus Børre Knudsen var elsket og dypt respektert av sine menigheter og av de prestene som på litt ulikt vis sto under hans tilsyn. Han la forsiktig til rette for valg av etterfølger, og på forsiktig og omsorgsfullt vis fulgte han de steg som førte til opprettelsen av Det evangelisk lutherske stift i Norge. «Nå er det tid for å bygge menigheter», sa han, og fikk se at det skjedde.
Nå går våre tanker til hans hustru Ragnhild, og deres barn og barnebarn. Må all trøstens Gud også gi dem styrke og fred midt i smerten over den harde striden de fikk sin del av, og i sorgen over tapet de nå har lidt.
Vi lyser fred over biskop emeritus Børre Knudsens minne.
Thor Henrik With, biskop