Vi lever i seierens tegn

Raphael, Public domain, via Wikimedia Commons

Jesus Kristus er oppstått fra de døde!  Tidlig, tidlig den første dag i uken fant lamslåtte disipler en tom grav. I de 40 dagene som fulgte, viste han seg for dem, snakket med dem, og spiste mens de så på. I disse dagene seg det inn deres bevissthet, det som han hadde sagt så mange ganger mens de vandret omkring i Galilea: Han skulle lide og dø, slik Skriftene sa, og han skulle stå opp igjen, slik Skriftene varslet. Nå opplevde de det: Han er oppstått!

Påskemorgen gjorde Gud om den ordningen han påla verden etter syndefallet: den gang gjorde han alt forgjengelig, og lot døden få det siste ord. Nå har et menneske – Mennesket Jesus – gått fra denne verden, gjennom døden og ut i friheten, i en verden som er gjenopprettet etter fallet! Jesus er den første. Derfor sier apostelen at Jesus er ”førstegrøden”. Og fordi han er førstegrøden, varsles vi om at hele innhøstingen – alle vi – skal komme etter ham.

Nå har en ny virkelighet brutt inn i denne verden, oppstandelsens virkelighet. Det er en virkelighet, en verden, et liv som henger sammen med dette livet, og som er svært forskjellig fra denne verden. Oppstandelsens virkelighet har vi ikke oversikt over. Men vi får noen antydninger gjennom det som skjedde etter oppstandelsen, og gjennom det som apostelen lærer oss. Det er som med hvetekornet.  Ut av Jesu døde kropp, oppstår en ny kropp, gjenkjennbar, men annerledes. En kropp og et liv som er befridd fra døden og dødens makt. Det er Jesus som er oppstått! Den samme Jesus, med oppstandelsesvirkelighetens kropp.

Dødens makt er knust! Den har ikke lenger nakketak på alt og alle. Oppstandelsen fra de døde regjerer fra påskemorgen. Vi lever i seierens tegn, og venter og lengter etter dagen da vi og alt det skapte skal få den friheten som Guds barn skal eie i herligheten.

Livet i Kristi oppstandelse

” Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” (1. Pet 1;3)

Av Odd-Arne Sørensen

Halleluja!  Kristus er oppstanden og er en levende frelser. Ved hans oppstandelse har vi som tror på ham fått et nytt liv, et åndelig liv, et liv som er i stand til å leve i en annen dimensjon enn det liv vi nå har her på jorden. Det kristne håp – håpet om herlighet – er et levende håp knyttet til oppstandelsen og som strekker seg ut av tiden og inn i evigheten.  «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.» (2.kor 5;17) 

«I Kristus», betyr at vi er knyttet til Kristus, som grenene på et vintre, eller som lemmer på et legeme.  Når en gren podes inn på et vintre, gror plantene sammen til en enhet. I dåpen blir vi, ved Guds nåde, innpodet i Kristus og forenet med ham i en hellig symbiose, der han er den givende part og vi den mottakende part.  Kristus er vintreet, vi er grenene. Hensikten med grenene er at de skal bære frukt.   Vingårdsmannen er interessert i frukten. Åndens frukter er: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» (Gal. 5,22)   Jesus sier: «Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» (Joh 15;5)   Hver gren på Kristus som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 

Åndelig næringsrik mat er viktig. Den himmelske manna mottar vi fra Guds selv, gjennom hans ord, nattverden, – «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.» (Matt 6;56), fellesskap med Herren i bønnen, og i brødrefellesskapet. Han har lovet å være nær, der to eller tre er samlet i hans navn.

Bønn: Herre, la alle mine kilder være i deg.  Amen.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑