Av pastor em. Gunnar Helge Ødegårdstuen

Johs 19:28-30

«Da Jesus viste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster», Joh 19:28b.

Jesus fikk en indre forvisning i sin sjel om at alt var fullbrakt. Han kjente nå at kalken var tømt. Nå var «gjeldsbrevet, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset», Kol 2:14. Nå var det skjedd. Det er som om Han nå vender tilbake til jorden og menneskene igjen, som om Han hadde vært skilt fra dem i de siste tre timene, mens han hadde vært inne for Guds ansikt i Det aller helligste. Hans legemes krav gjør seg gjeldende; Han føler korsfestelsens brennende tørst, en tørst som følge av gudsforlatthetens helvete for oss. Så høres Jesu femte rop på korset: «Jeg tørster» Og Skriftens begrunnelse var: «for at Skriften skulle bli oppfylt». Skriftens Ord levde i Jesu hjerte også smertenes timer, og de ble oppfylt i Hans liv, Salme 69:22. Men Jesus tørstet også etter Gud, sin Far, og Han tørstet for oss, for at vi ikke en gang evig skal tørste i fortapelsen, slik den rike mannen opplevde, som forgjeves ba Lasarus om å lindre hans brennende tørst, Luk 16:24.

Da nå Jesus ropte «Jeg tørster» var det en av soldatene som plukket en av de isop-plantene som vokste der. Denne planten var en sterkluktende plante med ullaktig, lodne blad og hvite blomster. På denne isop-stilken ble det så satt en svamp, fylt av eddik, som ble holdt opp til Jesu munn. – «Da nå Jesus hadde fått vineddiken sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd». Og en dikter skildrer det slik:

Da lød Hans ord: Det er fullbrakt! 
og bedre ord ble aldri sagt; 
nå står meg åpen himlens port; 
for meg har Jesus fyllest gjort». 

Med dette ordet setter Jesus det store punktum på sitt yppersteprestelige embete, likesom han kvelden for hadde sluttet sitt profetiske embete; «Jeg har herliggjort deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre», Johs 17:4. Og som profeten Sakarja sier: «Og jeg tar bort landets misgjerninger på en dag», Sak 3:9.

Og Jesus sa: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet», Johs 3:14. Og det skjedde på korset på Golgata. Så likesom de slangebitte menneskene i ørkenen fant legedom ved å se på kopperslangen, slik er det legedom mot den gamle slanges gift for hver den som i tro ser opp til Jesus. På Hans fullbrakte gjerning er det liv og for meg.

«Det er fullbrakt!» Det er det største og det beste ord som er sagt på denne jord. Og dette seiersropet er blitt det frelsende ord for mangfoldige mennesker her på jord. Det var også godt for Jesus selv. Nå var Han befridd for den svære lidelsen Han hadde gjennomgått. All verdens synd og skyld Han hadde båret var sonet. Jesus hadde nå visshet om å ha overvunnet alle fiender og frelst hele den falne slekten.

Seiersropet fra Jesus på korset for over to tusen år siden, gjelder også i dag. Så er det fullbrakt også for meg – også for deg! To studenter møttes en dag. Den ene spurte den andre: Hvordan står det til? Den andre svarte: «Jo takk, jeg får leve i det fullbrakte.» Ja, hva er større? Tenk at jeg får tro på, og leve i det fullbrakte, det som Jesus har gjort.

«Så vil ved korset eg standa,
med undring eg ser: eg er fri, 
eg skal ikke døy, eg skal leva 
med Jesus, til ævelig tid».

Sangboken nr. 288, v. 3