Jesus Kristus er oppstått fra de døde! Tidlig, tidlig den første dag i uken fant lamslåtte disipler en tom grav. I de 40 dagene som fulgte, viste han seg for dem, snakket med dem, og spiste mens de så på. I disse dagene seg det inn deres bevissthet, det som han hadde sagt så mange ganger mens de vandret omkring i Galilea: Han skulle lide og dø, slik Skriftene sa, og han skulle stå opp igjen, slik Skriftene varslet. Nå opplevde de det: Han er oppstått!
Påskemorgen gjorde Gud om den ordningen han påla verden etter syndefallet: den gang gjorde han alt forgjengelig, og lot døden få det siste ord. Nå har et menneske – Mennesket Jesus – gått fra denne verden, gjennom døden og ut i friheten, i en verden som er gjenopprettet etter fallet! Jesus er den første. Derfor sier apostelen at Jesus er ”førstegrøden”. Og fordi han er førstegrøden, varsles vi om at hele innhøstingen – alle vi – skal komme etter ham.
Nå har en ny virkelighet brutt inn i denne verden, oppstandelsens virkelighet. Det er en virkelighet, en verden, et liv som henger sammen med dette livet, og som er svært forskjellig fra denne verden. Oppstandelsens virkelighet har vi ikke oversikt over. Men vi får noen antydninger gjennom det som skjedde etter oppstandelsen, og gjennom det som apostelen lærer oss. Det er som med hvetekornet. Ut av Jesu døde kropp, oppstår en ny kropp, gjenkjennbar, men annerledes. En kropp og et liv som er befridd fra døden og dødens makt. Det er Jesus som er oppstått! Den samme Jesus, med oppstandelsesvirkelighetens kropp.
Dødens makt er knust! Den har ikke lenger nakketak på alt og alle. Oppstandelsen fra de døde regjerer fra påskemorgen. Vi lever i seierens tegn, og venter og lengter etter dagen da vi og alt det skapte skal få den friheten som Guds barn skal eie i herligheten.
Det evangelisk-lutherske stift i Norge 