Vi har fått den vemodige meldingen om en tro tjeners hjemlov. Onsdag 4. oktober døde prost Per Nielsen omgitt av sine nære på Lyngstunet, Lyngen, da hjerte og nyrer ikke greidde mer. Det er grunn til å minnes denne Ordets tjener og bekjenner.

Prost Per Nielsen var født 3. desember 1920 i Strinda, Trondheim. Faren var handelsreisende, og det var ikke alltid en like enkel barndom. I de avgjørende ungdomsårene opplevde han okkupasjonen og kirkekampen. Per fortalte gjerne om domprost Arne Fjellbus protestaksjon i Nidarosdomen 1942. Selv lærte han at kirken ikke bare er institusjon, men noe som en til tider må kjempe for i åpent oppgjør, selv når det kan være farlig og koste mye.

I ungdomsårene jobbet Per Nielsen også på sykehus for sinnslidende. Han kunne fortelle om dårlige og uverdige forhold, ikke minst for samene på den tid. En sosial indignasjon som fulgte Per som et varig sosialt engasjement.

1947 ble Per gift med sin Ellinor og de kunne i sommer feire sitt jernbryllup. De fikk etterhvert fire barn, Anne Marte (f. 1949 død 1999), Kirsti (1952), Eli Margrete og Svenn Arne (1954). 1948 avla han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet. En tid var han ungdomssekretær i NMS, senere lærer i Rennebu. I 1955 ble han ordinert til stillingen som hjelpeprest i Nord-Norge, i Tromsøysund kirke.

Med sin sans for den frie natur, teltturer, fiske og jakt ble Per værende i Nord-Norge. Per snakket i det hele tatt gjerne og med glede om det skapte livs gleder og gaver. 1969-1978 var han sokneprest i Målselv. 1978 ble Per prost i Lyngen frem til han gikk av med pensjon. Per Nielsen ble kjent med læstadinanismen og da særlig med Lyngenretningen. Det var med til å gi ham en fordypet forståelse av vår lutherske tro og bekjennelse. Han skaffet seg Luthers samlede verker. Han kalte lærde lutherkjennere, som professor Regin Prenter, til prestesamlinger i nord. Han var med på å forsvare den gamle liturgien med sin tydelige markering av ’den onde lyst’ som menneskets store problem. Han var også levende opptatt av å formidle Luthers katekisme til neste generasjon på en uforfalsket måte. Slik gikk livsglede og evighetsalvor hånd i hånd.

Etter at han ble pensjonist, vedkjente Per Nielsen seg tydeligere fellesskapet med Børre Knudsen i hans kirkekamp. Mer enn én gang beklaget han, at han ikke tidligere tok dette skrittet. Han ble således med da Børre Knudsen ble vigslet til motbiskop 1997 i Kautokeino. Og da Børre Knudsen trengte hjelp med altertjenesten, bistod Per Nielsen derfor gjerne, og i et par år betjente han Balsfjord Valgmenighet, og også den fremvoksende valgmenighet i Tromsø, frem til 2007. Per Nielsen tilskyndet ivrig til kall av etterfølger i prestetjenesten, og medvirket ved prestevielsen av både Gunnar H. Ødegårdstuen (2006) og Erik A. H. Okkels (2007). Også i Kautokeino Lutherske Kirke var Per og Ellinor kjære gjester. Per medvirket da også ved kirkeinnvielsen deres 27. november 2007.

Per Nielsen var jovial og folkekjær. Han kunne være diskusjonslysten og sta, men han våget også å møte seg selv i døra og ta et selvoppgjør. Han vendte ofte tilbake til at også han selv hadde vært innsyltet i liberalteologi med for stor tro på menneskets evner. Han formante til å fremholde loven og evangeliet som hos de lutherske fedre og til ikke å tukle med nattverd-elementene, men holde seg nøye til Jesu innstiftelsesord også i dette. På samme måte var han opptatt av å forsvare ekteskapet som en skaperordning mellom én mann og én kvinne. Han brukte mye tid på å sette seg inne i ekteskapets historie, kulturelt og juridisk, og ikke minst teologisk.

En levende og engasjert luthersk prest er død i Herren og har fått fred.

I takknemlighet vil vi i Det evangelisk-lutherske stift i Norge ønske Herrens velsignede trøst til Ellinor og den nærmeste familie og andre etterlatte. Vi lyser fred over prost Per Nielsens minne.

Biskop Thor Henrik With og prest Erik A. H. Okkels, DelsiN