Pastor Gunnar Ødegårdstuen 80 år

Pensjonert pastor Gunnar Helge Ødegårdstuen i Det evangelisk-lutherske stift i Norge fyller 80 år 20. mai.

Gunnar Helge Ødegårdstuen vokste opp på Hadeland i svært beskjedne kår, og måtte ta tungt kroppsarbeid allerede i oppveksten. Det satte varige merker på unggutten. For ham gav tiden på Indremisjonens bibelskole i Staffeldts gate i Oslo retning for resten av livet. Han ble predikant, og har vært medarbeider i ulike deler av landet, både i Indremisjonen (nå Normisjon), Det Norske Misjonsselskap og Den indre Sjømannsmisjon, også som kretssekretær i den siste. Predikantgjerningen medførte svært mange døgn på reise. Den førte ham også tidlig til Troms, der han fant sin kone Kjellaug. Sammen fikk de tre sønner. At hun støtte ham, og «holdt fortet» mens Gunnar var på reise, var helt nødvendig for hans lange og omfattende tjeneste. I noen år drev de også en kristen bokhandel i Lillehammer sammen.

Da et miljø av folk fra Normisjon, Den norske kirke og den luthersk-læstadianske bevegelse i 2003 – på grunn av falsk lære i Den norske kirke – så det nødvendig å danne en selvstendig menighet i Tromsø, hadde Gunnar Helge Ødegårdstuen en aktiv rolle i menighetens første styre. I 2006 kalte dette styret ham til tjeneste som prest, og han ble ordinert samme år av menighetens tilsynsmann, biskop Børre Knudsen. Han gjorde prestetjeneste både i Tromsø og Balsfjord valgmenigheter, og i Kautokeino Lutherske Kirke. Inspirert av dannelsen av Missionsprovinsen i Sverige deltok han også aktivt i Strandebarm prostis reformarbeid, noe som i 2013 munnet ut i konstitueringen av Det evangelisk-lutherske stift i Norge.

Til godt over vanlig pensjonsalder sto Ødegårdstuen i prestetjenesten. Hans prekener var alltid grundig gjennomarbeidet, med klar forkynnelse av Guds ord som lov og evangelium. Mange er blitt velsignet av den. Den liturgiske tjenesten ivaretok han med ro og verdighet. Og mange har hatt stor glede av hans uvanlig dype og velklingende stemme, både som liturg, og når han deltok med solosang ved ulike anledninger. Å formidle budskapet fra Gud til frelse for mennesker både med ord og toner, har tydelig ligget Ødegårdstuen på hjerte. Det var med både takknemlighet og savn vi markerte at han trådte ut av fast tjeneste i 2016. I de senere år har helsen satt noen grenser for ham, men ved ulike anledninger har han deltatt også fra prekestolen, noe mange har satt pris på.

Med stor takk for en viktig og velsignet tjeneste gratulerer Det evangelisk-lutherske stift hjertelig med 80-årsdagen! Vi ønsker og ber om at også alderdommens år skal være velsignet med styrke, glede og fred i Den Hellige Ånd.

Thor Henrik With
Biskop i DelsiN

DelsiN markerer 10 år

I helgen 21. -23. april markerte Det evangelisk-lutherske stift at det er gått 10 år siden Stiftet ble formelt dannet.  Fredag til søndag ble milepælen ble markert i Balsfjord, med bibeltime og jubileumsfest i Nordkjosbotn, og høytidsgudstjeneste i Storsteinnes kapell. Biskop emeritus Roland Gustafsson holdt festtalen, og biskop Thor Henrik With holdt bibeltimen. Han prekte også under høytidsgudstjenesten, der han forrettet sammen med menighetsprest Erik Okkels. Til programmet på festen hørte også sang av en trio dannet for anledningen, og et tilbakeblikk med bilder på Stiftets røtter i biskop Børre Knudsens tjeneste i Balsfjord, Tromsø og Kautokeino, og milepæler i dets historie.

Den 19. til 20. april 2013 var altså styrene for menighetene i Balsfjord, Kautokeino, Tromsø og Trondheim samlet til møte i Kautokeino. Etter grundig arbeid både fredag og lørdag, og vedtok forsamlingen enstemmig Stiftets grunnregler lørdag kveld, og undertegnet dem i en høytidelighet preget av alvor og glede.

I dag er DelsiN ett av tre stift i Den nordiske kommunion. De to andre er Missionsprovinsen i Sverige og Missionsstiftet i Finland. Biskopene her møtes to ganger i året til orienteringer, drøftinger og felles bønn. DelsiN har også konstatert kirkefellesskap med Den selvstendige evangelisk-lutherske kirke i Tyskland og Den evangelisk-lutherske kirke i England, og pleier også et uformelt fellesskap med Den evangelisk-lutherske kirke i Latvia.

Festtalen og bibeltimen blir snart å finne på YouTube.

Biskop Thor Henrik Withs preken finnes på YouTube, her.

Biskop em. Roland Gustafsson fra Missionsprovinsen i Sverige taler

Minneord prost Per Nielsen 1920-2017

Prost em. Per Nielsen 1920 – 2017   Foto OBL

Vi har fått den vemodige meldingen om en tro tjeners hjemlov. Onsdag 4. oktober døde prost Per Nielsen omgitt av sine nære på Lyngstunet, Lyngen, da hjerte og nyrer ikke greidde mer. Det er grunn til å minnes denne Ordets tjener og bekjenner.

Prost Per Nielsen var født 3. desember 1920 i Strinda, Trondheim. Faren var handelsreisende, og det var ikke alltid en like enkel barndom. I de avgjørende ungdomsårene opplevde han okkupasjonen og kirkekampen. Per fortalte gjerne om domprost Arne Fjellbus protestaksjon i Nidarosdomen 1942. Selv lærte han at kirken ikke bare er institusjon, men noe som en til tider må kjempe for i åpent oppgjør, selv når det kan være farlig og koste mye.

I ungdomsårene jobbet Per Nielsen også på sykehus for sinnslidende. Han kunne fortelle om dårlige og uverdige forhold, ikke minst for samene på den tid. En sosial indignasjon som fulgte Per som et varig sosialt engasjement.

1947 ble Per gift med sin Ellinor og de kunne i sommer feire sitt jernbryllup. De fikk etterhvert fire barn, Anne Marte (f. 1949 død 1999), Kirsti (1952), Eli Margrete og Svenn Arne (1954). 1948 avla han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet. En tid var han ungdomssekretær i NMS, senere lærer i Rennebu. I 1955 ble han ordinert til stillingen som hjelpeprest i Nord-Norge, i Tromsøysund kirke.

Med sin sans for den frie natur, teltturer, fiske og jakt ble Per værende i Nord-Norge. Per snakket i det hele tatt gjerne og med glede om det skapte livs gleder og gaver. 1969-1978 var han sokneprest i Målselv. 1978 ble Per prost i Lyngen frem til han gikk av med pensjon. Per Nielsen ble kjent med læstadinanismen og da særlig med Lyngenretningen. Det var med til å gi ham en fordypet forståelse av vår lutherske tro og bekjennelse. Han skaffet seg Luthers samlede verker. Han kalte lærde lutherkjennere, som professor Regin Prenter, til prestesamlinger i nord. Han var med på å forsvare den gamle liturgien med sin tydelige markering av ’den onde lyst’ som menneskets store problem. Han var også levende opptatt av å formidle Luthers katekisme til neste generasjon på en uforfalsket måte. Slik gikk livsglede og evighetsalvor hånd i hånd.

Etter at han ble pensjonist, vedkjente Per Nielsen seg tydeligere fellesskapet med Børre Knudsen i hans kirkekamp. Mer enn én gang beklaget han, at han ikke tidligere tok dette skrittet. Han ble således med da Børre Knudsen ble vigslet til motbiskop 1997 i Kautokeino. Og da Børre Knudsen trengte hjelp med altertjenesten, bistod Per Nielsen derfor gjerne, og i et par år betjente han Balsfjord Valgmenighet, og også den fremvoksende valgmenighet i Tromsø, frem til 2007. Per Nielsen tilskyndet ivrig til kall av etterfølger i prestetjenesten, og medvirket ved prestevielsen av både Gunnar H. Ødegårdstuen (2006) og Erik A. H. Okkels (2007). Også i Kautokeino Lutherske Kirke var Per og Ellinor kjære gjester. Per medvirket da også ved kirkeinnvielsen deres 27. november 2007.

Per Nielsen var jovial og folkekjær. Han kunne være diskusjonslysten og sta, men han våget også å møte seg selv i døra og ta et selvoppgjør. Han vendte ofte tilbake til at også han selv hadde vært innsyltet i liberalteologi med for stor tro på menneskets evner. Han formante til å fremholde loven og evangeliet som hos de lutherske fedre og til ikke å tukle med nattverd-elementene, men holde seg nøye til Jesu innstiftelsesord også i dette. På samme måte var han opptatt av å forsvare ekteskapet som en skaperordning mellom én mann og én kvinne. Han brukte mye tid på å sette seg inne i ekteskapets historie, kulturelt og juridisk, og ikke minst teologisk.

En levende og engasjert luthersk prest er død i Herren og har fått fred.

I takknemlighet vil vi i Det evangelisk-lutherske stift i Norge ønske Herrens velsignede trøst til Ellinor og den nærmeste familie og andre etterlatte. Vi lyser fred over prost Per Nielsens minne.

Biskop Thor Henrik With og prest Erik A. H. Okkels, DelsiN

 

Prost Per Nielsen fyller 95 år

Prost em. Per Nielsen 95 år 3. des. 2015 - Foto OBL
Prost em. Per Nielsen 95 år 3. des. 2015 – Foto OBL

Prost Per Nielsen er født 3. desember 1920 i Strinda. Faren var handelsreisende og det var ikke alltid like lett i barndommen. I de avgjørende ungdomsår opplevde han besettelsen og kirkekampen. Han forteller gjerne om domprost Arne Fjellbus protestaksjon i Nidarosdomen 1942. Han fikk erfare, at kirke ikke bare er institusjon, men noe som én til tider får kjempe for i åpent oppgjør, selv når det kan være farlig og koste noe.

I ungdomsårene jobbet Per Nielsen også på sykehus for sinnslidende. Han forteller om dårlige og uverdige forhold ikke minst for samene på den tid. En sosial indignasjon som Per har tatt med med seg som et varigt sosialt engasjement.

1947 ble Per gift med sin Ellinor og de fikk etterhvert fire barn, Anne Marte (f. 1949 død 1999), Kirsti (1952), Eli Margrete og Svenn Arne (1954). 1948 ble han teologisk kandidat fra MF. En tid var han ungdomsekretær i NMS, senere lærer Rennebu. 1955 ble han ordinert og samtidig hjelpeprest i Nord-Norge i Tromsøysund.

Og i Nord-Norge har Per forblitt med sans for den frie natur, teltturer, fiske og jakt. Per taler i det hele tatt gjerne og med glede om det skapte livs gleder og gaver. 1969-1978 var han sokneprest i Molselv. 1978 ble Per prost i Lyngen frem til pensjoneringen. Per Nielsen ble kjent med læstadinanismen og da særlig med Lyngenretningen, ble fordypet i sin forståelse av vår lutherske bekjennelse. Han skaffet seg Luthers samlede verk. Kalte lærde lutherkjennere til prestesamlinger i nord. Var med til å forsvare den gamle liturgi med sin tydelige markering av ’den onde lyst’ som menneskets store problem. Levende opptatt av å formidle Luthers katekisme til neste generasjon på en uforfalsket måte. Således gikk livsglede og evighets alvor hånd i hånd.

Etter pensjoneringen vedkjente Per Nielsen seg tydligere fellesskap med motbiskop Børre Knudsen i dennes kirkekamp. Mer enn en gang har han beklaget, at han ikke tidligere tok dette skritt. Da Børre Knudsen trengte hjelp med altertjenesten bistod Per Nielsen og i et par år betjente han Balsfjord Valgmenighet og også den fremvoksende valgmenighet i Tromsø frem til 2007. Per Nielsen tilskyndet til kall av etterfølgere i tjenesten og medvirket ved prestevielsen av Gunnar H. Ødegårdstuen og Erik A. H. Okkels.  Også i Kautokeino var Per og Ellinor kjære gjester. Per medvirket således også med ved kirkeinnvielsen 27. november 2007.

I takknemlighet vil vi i Det evangelisk-lutherske stift i Norge hermed gratulere med dagen og ønske Guds nådige velsignelse over dagene, som ligger foran!

Ellinor og Per Nielsen

 

Nordisk kirkelig fellesskapsavtale signert‏

Signeringen. Fra venstre: biskop Thor Henrik With, Norge; biskop Risto Soramies, Finland; biskop Roland Gustafsson. Foto: Harri Huovinen
Signeringen. Fra venstre: biskop Thor Henrik With, Norge; biskop Risto Soramies, Finland; biskop Roland Gustafsson. Foto: Harri Huovinen

– Visjon er blitt virkelighet!

– En fremtidsvisjon er nå blitt virkelighet! Slik kommenterer biskop Thor Henrik With i Det evangelisk-lutherske stift i Norge avtalen han signerte i Lahti, Finland på lørdag 7. november 2015. Dokumentet «Communion of Nordic Lutheran Dioceses» avtaler såkalt alter- og prekestolfellesskap mellom nordiske lutherske stift eller bispedømmer. Avtalepartnere er Misjonsprovinsen i Sverige og Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finland, foruten det norske stiftet som With er biskop i.

For de to andre stiftene signerte henholdsvis biskopene Roland Gustafsson og Risto Soramies avtaleteksten som de siste ukene er vedtatt av de respektive bispedømmenes årlige møter. Da avtalen var undertegnet, utløste det spontane gledesytringer i Misjonsstiftets konvent i Lahti, der seremonien fant sted. Alt det vi har gjort, har du, Gud, utrettet for oss, siterer biskop Roland Gustafsson med tilfredshet og glede

På grunnlag av felles basis i den lutherske bekjennelse, omfatter avtalen gjensidig deltakelse i presteordinasjoner og bispevielser, rett for prestene til å forrette og preke i hverandres menigheter på tvers av stiftsgrensene, og forpliktelser til halvårlige nordiske bispemøter samt gjensidige konsultasjoner i viktige spørsmål i det enkelte stift.

– Fellesskapet har utviklet seg mellom oss i de nordiske stiftene etter at biskop Børre Knudsen deltok i Misjonsprovinsens første bispevigsel i 2005. Nå kjennes det riktig at rammene for felleskapet nedfelles skriftlig, og dermed blir ennå mer forpliktene, kommenterer biskop With.

– Med dette framstår vi som den kirkelige enhet av selvstendige stift som vi faktisk er her i Norden, avslutter han.

En norsk oversettelse av avtalen finnes her: Kirkefellesskap mellom De nordiske lutherske stift (pdf).

Orientering på svensk: Luthersk gemenskap i Norden

Biskop Børre Knudsen – i takknemlighet

Biskop emeritus Børre Knudsen døde søndag 17. august, etter lang tids hard sykdom. En «Elias på Karmel» er tatt opp til saligheten, ikke i ildvogn, men gjennom prøvelsenes ild. Menighetene i nord som han var biskop for, står igjen i sorg, og med dyp takknemlighet for hyrden Gud gav oss.

Børre Knudsen kom som prest til Balsfjord i 1968. Hans rike kunstneriske begavelse kom snart til uttrykk i særegen salmediktning, som sammen med venners arbeider ble publisert i to samlinger. Gjennom tjenesten som kapellan i Malangen og sokneprest i Balsfjord vant han tillit som hyrde. For mange varte den gjennom allslags motgang, helt til hans død.

Biskop Børre Knudsen var en predikant av Guds nåde. Han var en gjennomreflektert teolog, og hadde et perspektiv i teologi og salmediktning der både Det gamle testamente og Det nye testamente var bredt representert. Med sitt dramatiske talent og et dypt pastoralt engasjement gjorde dette ham til en sterk og særegen predikant. En rad små og større prekensamlinger er blitt publisert på grunnlag av trofaste lytteres notater.

Også i forståelsen av bispegjerningen hadde han et helbibelsk perspektiv. De som søkte ham i sjelesorg, møtte et innfølende sinn med stor varme. Men de møtte også en myndig Herrens tjener, som samtidig ikke kunne tenke seg noe bedre enn å tilsi mennesker tilgivelse for syndene.

Børre Knudsens kamp mot loven om rett til fosterdrap, og de konsekvensene han mente den måtte få for Kongen som kirkestyre, gjorde ham til rikskjendis. Knudsen så at loven innebar et avgjørende brudd i Norges historie som kristen nasjon – et kulturskifte synliggjort gjennom en fatal lovgivning. Han så at selve menneskeverdet sto på spill på grunn av fosterdrapsloven. I mange år, og helt til det siste, maktet han å formulere dette i dramatiske utsagn og handlinger: «Når den dagen kommer at jeg er død og skal begraves …. da vil jeg be om å bli puttet i en svart plastsekk, naken, død, og bli slengt foran døra til Stortinget» sier han i et intervju i den ferske dokumentarfilmen «En prest og en plage». Som alternativ til ilagte bøter for sine dramatiske iscenesettelser måtte han også sone et kortere fengselsopphold.

At statsoverhodet i en stat som gav slik en menneskefiendtlig og gudløs lov, samtidig skulle være kirkens øverste leder, var i Knudsens tanke en umulighet. Derfor tok han modell av norske prester og biskopers embetsnedleggelse under den tyske okkupasjonen, og nedla «den statlige delen» av sitt presteembete, mens han fortsatte sin kirkelige prestegjerning i Balsfjord. Høyesterett fradømte ham til slutt embetet som sokneprest. Da han på bakgrunn av Nord-Hålogaland biskops homofililiberale teologi lot seg vigsle til biskop i «Strandebarm prosti», tok kirkeledelsen fra ham kappe og krave.

Biskop emeritus Børre Knudsen var elsket og dypt respektert av sine menigheter og av de prestene som på litt ulikt vis sto under hans tilsyn. Han la forsiktig til rette for valg av etterfølger, og på forsiktig og omsorgsfullt vis fulgte han de steg som førte til opprettelsen av Det evangelisk lutherske stift i Norge. «Nå er det tid for å bygge menigheter», sa han, og fikk se at det skjedde.

Nå går våre tanker til hans hustru Ragnhild, og deres barn og barnebarn. Må all trøstens Gud også gi dem styrke og fred midt i smerten over den harde striden de fikk sin del av, og i sorgen over tapet de nå har lidt.

Vi lyser fred over biskop emeritus Børre Knudsens minne.

Thor Henrik With, biskop

Biskop em. Børre Knudsen er gått bort

Det evangelisk-lutherske stift har med sorg mottatt meldingen om at vår kjære biskop emeritus Børre Knudsen døde søndag 17. august, etter lang tids sykdom.

Børre Knudsen var biskop for tre av menighetene som nå utgjør stiftet, og dessuten for menighetene som tilhørte det daværende Strandebarm prosti sør for Dovre. Uten ham hadde  verken stiftet vårt eller Prostiet i sør vært en realitet.

Vår hjertelige medfølelse går nå til hans kone Ragnhild, og til familien.

Vi kommer snart tilbake med et minneord om Børre Knudsen her på hjemmesiden.

Nøkkelperson i stiftet fyller 80 år

wpid-dsc_0174_ed2-1.jpgEn nøkkelperson for Det evangelisk-lutherske stift i Norge og for Tromsø Valgmenighet fyller 80 år i dag. Tidligere høyskolelektor Johannes Sørensen ved daværende Høgskolen i Tromsø, en kjent profil i kristne kretser i Nord-Norge, runder nå et av livets markerte seilingsmerker.

Johannes Sørensen var en av de mange som mottok sterke impulser fra forkynnelsen til Børre Knudsen, Balsfjordpresten og senere biskop for prestenettverket Strandebarm prosti. Med stigende uro kjente Johannes Sørensen på næringsfattigdom i forkynnelsen han hørte i Tromsøs menigheter. Han så behovet for å legge til rette for at bredden og dybden i Bibelens budskap kom bedre til orde, slik det skjer i klassisk luthersk teologi og preken. Dette gav ham en sentral rolle i initiativet for Tromsø valgmenighet, som ble dannet i 2003.

Da Børre Knudsen i 2008 trådte tilbake fra bispegjerningen sin på gruyn av sykdom, ledet Johannes Sørensen prosessen for valg av ny biskop. Han var også en sentral person i samarbeidet mellom de nye menighetsdannelsene som sto under tilsyn av Knudsen. Slik ble han en av dem som medvirket til at forberedelsesarbeidet til Det evangelisk-lutherske stift kom i gang.

I dette arbeidet har Johannes Sørens markert seg som en mann med klar tanke og kloke vurderinger. Når det har vært nødvendig, har han gått en ekstra mil med dem som så ting annerledes en ham selv. Ofte kom et vennlig smil til syne i øyekroken hans, når han fremsatte det han hadde på hjertet.

Med Fil. 3,20-21 vil Det evangelisk-lutherske stift i Norge uttrykke hjertelige lykkeønskninger til jubilanten, og takke for alt han har satt inn av krefter og utholdenhet for at Guds Ord skulle forkynnes klart og rent i Tromsø og i Nord-Norge.

Børre Knudsen på kino

Børre Knudsen. Foto: Olab Berg Lyngmo
Børre Knudsen. Foto: Olav Berg Lyngmo

Filmen «En prest og en plage» om Børre & Ragnhild Knudsen kommer på kino i slutten av mars. Filmen vil gå på kino i følgende byer: Oslo, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad og Tromsø. Flere byer vil nok også vise filmen, men disse er klar per dags dato.

Filmen er laget av F(x) produksjoner AS med regissør Fridtjof Kjæreng, som også har laget kjente dokumentarer/filmer som Snøballkrigen, På tur med Lars Monsen og Snøhulemannen. De skriver følgende på sine hjemmesider om filmen med Knudsen:

«En prest og en plage” er en film om å slåss for det man tror på, uten tanke på konsekvensene. Presten Børre Knudsen er Norges mest kjente abortmotstander og en av de største opprørere i nyere norsk historie. Han ble en av Norges mest forhatte menn. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet og står sterkt i Norge kan den være dyrekjøpt for den som virkelig benytter seg av den. Hva er konsekvensene for de som ytrer seg på tvers av og stikk i strid med de etablerte sannheter? Børre Knudsen ble avsatt ved dom og utstøtt av sine egne. Dette gikk hardt ut over han selv og familien. De måtte forlate hus og hjem. I anledning Grunnlovsjubiléet ønsker vi at «En prest og en plage» skal vekke debatt om ytringsfrihetens kår i Norge.

I over ett år har regissør Fridtjof Kjæreng fulgt ekteparet som bor i en hytte i Balsfjord i Troms. Børre Knudsen er tidvis sterkt plaget av Parkinsons sykdom. Gjennom ekteparets dagligliv og tanker føres vi tilbake til fortiden og deres kamp for de kristne verdier. Gjennom arkivfilm opplever vi Børres kamp for det ufødte liv samt fremveksten av det moderne Norge. Filmen følger ekteparets kamp med å forsone seg med fortiden og den smerten abortkampen har påført dem og barna.

Mer om filmen:

Trailer for kinofilmen (link)
f(x) produksjoner sin hjemmeside (link)
Facebookside «En prest og en plage» (link)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑