I dag fyller Ragnhild Iden Knudsen 80 år.

Ragnhild Knudsen
Foto: O B Lyngmo

Det lune og samtidig myndige vesen en møter hos Ragnhild Knudsen, tilhører en meget oppegående og tydelig dame.

Ragnhild Knudsen var i vel 50 år gift med vår avdøde biskop Børre Knudsen. På tross av de veldige påkjenningene som hun bar sammen med sin Børre og deres familie i forbindelse kampen mot selvbestemt abort i Norge, har hun fremdeles mot og kraft til å heve stemmen offentlig mot Den norske kirkes biskopers siste abortuttalelse. – Jeg forstår ikke at biskopene tør, sa hun for en tid siden til avisen Dagen. – Det er ikke galt å vise omsorg. Men biskoper skal forkynne rett og galt ut fra Guds ord.

Ragnhilds blide og rolige ansikt og klokt avveide ord røper en standhaftig og meget reflektert person. Med usedvanlig lojalitet mot prestemannen Børres kall, bodde hun nesten 50 år i Balsfjord prestegjeld. Det røynet svært hardt på da familien med fem barn ble kastet ut av Balsfjord prestegård, og måtte berge seg i en hytte på 27 kvadratmeter, uten innlagt strøm. Verre var det nok for henne som mor, at barna også fikk svært tungt å bære på grunn av samfunnets og kirkens reaksjoner på farens profilerte motstand mot abortloven. Slikt er ikke til å legge helt bak seg, selv ikke i høy alder. Også nå, som i margstjelende kampår før, skinner omsorgen for familien tydelig fram.

Uten Ragnhild og Børre Knudsens enestående utholdenhet hadde våre menigheter i dag neppe eksistert. Sammen med henne vil vi som nå tjener i Det evangelisk lutherske stift «prøve å berge en troverdig kirke for våre barn og barnebarn», som hun i avisintervjuet sa om målsettingen de hadde den gang.

Vi ønsker Ragnhild Knudsen Guds fred, og hjertelig til lykke med åremålsdagen! Må det bli en lys og velsignet feiring sammen med de aller nærmeste. Og må hun også i de kommende år få erfare at – Hos deg, Herre, er livets kilde, i ditt lys ser vi lys (Salme 36,10).

+Thor Henrik

Biskop Børre Knudsen – i takknemlighet

Biskop emeritus Børre Knudsen døde søndag 17. august, etter lang tids hard sykdom. En «Elias på Karmel» er tatt opp til saligheten, ikke i ildvogn, men gjennom prøvelsenes ild. Menighetene i nord som han var biskop for, står igjen i sorg, og med dyp takknemlighet for hyrden Gud gav oss.

Børre Knudsen kom som prest til Balsfjord i 1968. Hans rike kunstneriske begavelse kom snart til uttrykk i særegen salmediktning, som sammen med venners arbeider ble publisert i to samlinger. Gjennom tjenesten som kapellan i Malangen og sokneprest i Balsfjord vant han tillit som hyrde. For mange varte den gjennom allslags motgang, helt til hans død.

Biskop Børre Knudsen var en predikant av Guds nåde. Han var en gjennomreflektert teolog, og hadde et perspektiv i teologi og salmediktning der både Det gamle testamente og Det nye testamente var bredt representert. Med sitt dramatiske talent og et dypt pastoralt engasjement gjorde dette ham til en sterk og særegen predikant. En rad små og større prekensamlinger er blitt publisert på grunnlag av trofaste lytteres notater.

Også i forståelsen av bispegjerningen hadde han et helbibelsk perspektiv. De som søkte ham i sjelesorg, møtte et innfølende sinn med stor varme. Men de møtte også en myndig Herrens tjener, som samtidig ikke kunne tenke seg noe bedre enn å tilsi mennesker tilgivelse for syndene.

Børre Knudsens kamp mot loven om rett til fosterdrap, og de konsekvensene han mente den måtte få for Kongen som kirkestyre, gjorde ham til rikskjendis. Knudsen så at loven innebar et avgjørende brudd i Norges historie som kristen nasjon – et kulturskifte synliggjort gjennom en fatal lovgivning. Han så at selve menneskeverdet sto på spill på grunn av fosterdrapsloven. I mange år, og helt til det siste, maktet han å formulere dette i dramatiske utsagn og handlinger: «Når den dagen kommer at jeg er død og skal begraves …. da vil jeg be om å bli puttet i en svart plastsekk, naken, død, og bli slengt foran døra til Stortinget» sier han i et intervju i den ferske dokumentarfilmen «En prest og en plage». Som alternativ til ilagte bøter for sine dramatiske iscenesettelser måtte han også sone et kortere fengselsopphold.

At statsoverhodet i en stat som gav slik en menneskefiendtlig og gudløs lov, samtidig skulle være kirkens øverste leder, var i Knudsens tanke en umulighet. Derfor tok han modell av norske prester og biskopers embetsnedleggelse under den tyske okkupasjonen, og nedla «den statlige delen» av sitt presteembete, mens han fortsatte sin kirkelige prestegjerning i Balsfjord. Høyesterett fradømte ham til slutt embetet som sokneprest. Da han på bakgrunn av Nord-Hålogaland biskops homofililiberale teologi lot seg vigsle til biskop i «Strandebarm prosti», tok kirkeledelsen fra ham kappe og krave.

Biskop emeritus Børre Knudsen var elsket og dypt respektert av sine menigheter og av de prestene som på litt ulikt vis sto under hans tilsyn. Han la forsiktig til rette for valg av etterfølger, og på forsiktig og omsorgsfullt vis fulgte han de steg som førte til opprettelsen av Det evangelisk lutherske stift i Norge. «Nå er det tid for å bygge menigheter», sa han, og fikk se at det skjedde.

Nå går våre tanker til hans hustru Ragnhild, og deres barn og barnebarn. Må all trøstens Gud også gi dem styrke og fred midt i smerten over den harde striden de fikk sin del av, og i sorgen over tapet de nå har lidt.

Vi lyser fred over biskop emeritus Børre Knudsens minne.

Thor Henrik With, biskop

Blogg på WordPress.com.

opp ↑