Det lune og samtidig myndige vesen en møter hos Ragnhild Knudsen, tilhører en meget oppegående og tydelig dame.

Ragnhild Knudsen var i vel 50 år gift med vår avdøde biskop Børre Knudsen. På tross av de veldige påkjenningene som hun bar sammen med sin Børre og deres familie i forbindelse kampen mot selvbestemt abort i Norge, har hun fremdeles mot og kraft til å heve stemmen offentlig mot Den norske kirkes biskopers siste abortuttalelse. – Jeg forstår ikke at biskopene tør, sa hun for en tid siden til avisen Dagen. – Det er ikke galt å vise omsorg. Men biskoper skal forkynne rett og galt ut fra Guds ord.

Ragnhilds blide og rolige ansikt og klokt avveide ord røper en standhaftig og meget reflektert person. Med usedvanlig lojalitet mot prestemannen Børres kall, bodde hun nesten 50 år i Balsfjord prestegjeld. Det røynet svært hardt på da familien med fem barn ble kastet ut av Balsfjord prestegård, og måtte berge seg i en hytte på 27 kvadratmeter, uten innlagt strøm. Verre var det nok for henne som mor, at barna også fikk svært tungt å bære på grunn av samfunnets og kirkens reaksjoner på farens profilerte motstand mot abortloven. Slikt er ikke til å legge helt bak seg, selv ikke i høy alder. Også nå, som i margstjelende kampår før, skinner omsorgen for familien tydelig fram.

Uten Ragnhild og Børre Knudsens enestående utholdenhet hadde våre menigheter i dag neppe eksistert. Sammen med henne vil vi som nå tjener i Det evangelisk lutherske stift «prøve å berge en troverdig kirke for våre barn og barnebarn», som hun i avisintervjuet sa om målsettingen de hadde den gang.

Vi ønsker Ragnhild Knudsen Guds fred, og hjertelig til lykke med åremålsdagen! Må det bli en lys og velsignet feiring sammen med de aller nærmeste. Og må hun også i de kommende år få erfare at – Hos deg, Herre, er livets kilde, i ditt lys ser vi lys (Salme 36,10).

+Thor Henrik